 |
| Forside | Sidekart | Kontakt | Gjestebok |
| Søk på Internett | Søk på disse sidene | Hovedmeny |
|
|
 |
|
Mark Knopfler, 1985 Foto: © Helge Øverås |
Mars 2005
Her er et utdrag fra hans
«Recording of gigs and photography - official statement»:
«The official policy of Mark and PCM is that they have no
objection to fans taking photographs and making recordings of
gigs on video, DAT, MD and Walkmans providing that in doing so
you do not interfere with the enjoyment of other fans. It is
expressly understood that resulting photographs and/or sound
recordings are purely for your personal use only. If we find
anybody seeking to exploit these in any commercial sense then
the privilege will be withdrawn.»
Gunnar Eide Concerts, som arrangerer Mark Knopfler-konserten i Oslo og Bergen i mai, sier det er greit for dem om det er greit for artisten. «Vi synes det er helt fint om Mark Knopfler vil det. Om han kommer med et ønske om at vi skal tillate publikum å ta med seg opptaksutstyr og den slags i Spektrum eller i Bergen, er det helt OK for oss», sier Christian Schøyen i GEC til NRK.
Det er vel ikke så vanskelig for en mangemillionær å godta dette, vil kanskje mange si. Sant nok, men likevel er dette et viktig signal i en tid hvor nesten alt har en tendens til å bli målt i forhold til mulig økonomisk tap og fortjeneste. At konserter først og fremst handler om følelser, opplevelser og fellesskap, og at bilder/lydopptak for mange har en egenverdi som «øyeblikksbilder» og minner for ettertiden, blir dessverre ofte glemt.
Personlig er jeg i hvert fall veldig glad for at jeg hadde med meg kamera på mange av de fantastiske konsertene jeg opplevde på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Samtidig er det trist å tenke på at det er hundrevis av konserter jeg ikke har bilder fra - på grunn av fotoforbudet som ble innført mange steder på midten av 80-tallet. Glansbilder i påkostede programmer til hundrevis av kroner, T-skjorter og konsertopptak fra andre deler av verden uten introduksjoner som «Good evening Oslo, it's great to back in Sweden» gir ikke helt den samme følelsen...
På mange måter er det underlig at ikke flere artister har skjønt at de positive effektene ved å akseptere lyd- og bildeopptak på konserter er mye større enn de negative - spesielt i et langsiktig perspektiv. Det er forståelig at noen reagerer på at mange bilder/opptak er av dårlig kvalitet, at de gjerne vil ha kontroll med hvordan deres egen musikk videreformidles, at de ikke ønsker at bootleggers skal tjene penger på deres produkter osv., men det er likevel rart at de ikke innser de reelle spin-off-effektene og hvor viktige disse er for å skape økt interesse og lojalitet.
Grateful Dead er kanskje det beste eksemplet på at det å tillate opptak på konserter ikke nødvendigvis har negativ effekt, men at det tvertimot bidrar til økt interesse/lojalitet, større «cult following», økt platesalg og økt billettsalg til konsertene. De oppfordret faktisk publikum til å gjøre opptak av konsertene og sørget til og med for at folk med opptaksutstyr fikk en plass i konsertlokalet hvor lyden var bra! På denne måten skapte de en win-win-situasjon som både bandet og fansen hadde utbytte av. Her er en kort forklaring:
«In the traditional business school model, the creation of the art is the production or manufacturing side. How you get people interested in purchasing, whether through advertising, product placement, pricing, or product variation or consistency - is the act of marketing. Marketing is everything that a producer can do to entice a customer to purchase a product. Don't understand how this applies to music? Let me give an example straight from our community. Whether it was purposeful or not, the Grateful Dead came up with one of the biggest marketing ploys in modern music history. The decision to allow taping at concerts completely shaped the decades that followed for the band's business. How? By allowing taping, the band told the target market that each performance was valuable. More than just a regurgitation of the previous night's set of music, each night would stand alone as something valuable. This lead to many implications for the target customer. If each show is valuable - is it therefore unique? What followed was thousands of performances that were deemed unique and valuable, leading hundreds of thousands of people to become repeat customers in an industry where multiple purchases had been unusual. The Grateful Dead's taping decision gave birth to this whole genre of music. Improvisation, set lists, tapes, tours, the whole experience! Fans began to see every show by the band, or as many as they could catch, because they knew the product would be different every time they went. Each show was therefore something worth paying for...» Kilde: JamBands.com |
En annen positiv effekt (i hvert fall sett med mine musikkinteresserte øyne :-) er at en del av de uautoriserte live-opptakene som finnes, faktisk er så bra og har blitt så populære blant publikum at artistene etter hvert ser seg nødt til å utgi offisielle utgaver av konsertopptak som opprinnelig ikke var planlagt utgitt. Både fra Bob Dylan, Bruce Springsteen, Frank Zappa og mange andre har det kommet plater/bokser med glimrende konsertversjoner som en direkte følge av populære bootlegs. Andre eksempler er Pearl Jam, som har lagt ut over 2000 live-opptak fra konserter rundt omkring i verden, og Queen, som har plukket ut de beste bootleg-opptakene fra sin lange karrière og lagt dem ut for nedlasting:
«Queen are one of the most widely pirated bands in the world. A large number of their live performances (over 700 in all) exist in unauthorised recordings - from the earliest college gigs in 1971, to the final open air spectacular at Knebworth Park in 1986. In response to public demand, large numbers of bootleg LPs, tapes, CDs, videos and now DVDs, proliferated. There is a huge mass of bootlegs to choose from - an overwhelming volume. Only a tiny fraction of these are worth seeking out, as most are poor-quality, shoddily conceived packages designed only to part Queen fans from their hard-earned cash. Perhaps 1 in 25 bootlegs are truly worth having. So unless you know precisely where to go and whom to ask, venturing into the murky and spurious world of illegal recordings is not recommended. Luckily, and this is a world-wide first, Queen have decided to save you the trouble and the risk, by bootlegging the bootleggers! Queen Online.com proposes to offer the very best of the bootlegs, in terms of sound quality and variation of material, at a sensible price. With expert advice from three acknowledged experts on Queen bootlegs; Frank Hazenberg, Andreas Voigts, Frank Palstra, we offer only the most interesting and significant material. Now you can download the very best of Queen in concert at your leisure, and know that each recording is the best around. Playing the bootleggers at their own game seems an appealing prospect for most of us; here we hope to do just that, hoping that in the end it will lead to greater satisfaction all round...» Kilde: queenonline.com |