Wear sunscreen

Noen som husker denne? Her er det mye komprimert livsvisdom og gode råd til folk i alle aldre...

Teksten er skrevet av Mary Schmich og ble opprinnelig publisert som et essay med tittelen «Advice, like youth, probably just wasted on the young» i Chicago Tribune 1. juni 1997. Senere har teksten blitt brukt i mange sammenhenger, blant annet i forbindelse med avslutningsseremonier på skoler. Den mest kjente versjonen er nok Baz Luhrmanns «Everybody's Free (To Wear Sunscreen)» fra 1999.

• Les hele teksten
• Les mer på Wikipedia

Husk

Nyt solen - men unngå å bli solbrent. Solforbrenning og overdreven soling er de viktigste årsakene til hudkreft. Ved å unngå overdreven soling, reduseres risikoen for hudkreft. Les om solvett og solvettreglene på Kreftforeningens nettsider.

Foto: NRK (screenshot fra programmet)

Foto: Gry Kårstad, NRK

Se «Plettfri handel» på nett-TV NRK Faktor: Plettfri handel NRK Sølvsuper: Butikk med sjel Oslopuls: Ikke bare butikk VIBB: Omtaler av Mysterud Journalen: Alt var bedre før Livet langs elva

Plettfri handel: Mysterud på Sagene

Blir du sur av dårlig service og stressa av store, overfylte butikker? Midt i Oslo kan du finne en butikk hvor tiden har stått stille. Som i en tidsmaskin kan du bli satt femti år tilbake i tid.

Hos Mysterud på Sagene selges det maling, insektmiddel og skjøteledninger side om side med porselen, brødbokser og vannpistoler. Skruer o.l. kan du kjøpe enkeltvis hvis du ikke trenger en hel pakke, og de blir pent pakket inn i små «kremmerhus». Trenger du en helt spesiell størrelse, så er det ikke umulig at du også finner den her - butikken har nemlig en beholdning av pent brukte skruer! Nøkler files manuelt på en maskin av førkrigsmodell, og alt leveres over disk med et smil og ekte, oppriktig service.

NRK Faktor laget i 2004 en glimrende dokumentar om butikken til Mysterud, og den gir et nydelig portrett av en kjøpmann av den gode, gammeldagse sorten og noen av kundene hans. Du kan se hele programmet på nett-TV

Personlig har jeg vært kunde hos Mysterud i Arendalsgata siden jeg var smågutt, og jeg har derfor spesielt gode minner fra leketøyhjørnet. Noen av de Corgi Toys-bilene som ble kjøpt her på 60-tallet har jeg fortsatt :-)

I 2008 vant Odvar Mysterud Lovisa-prisen - bydel Sagenes miljø- og kulturpris - for en unik butikk med sjel og for hans mangeårige virke i bydelen. Siden før krigen har denne butikken vært så populær at folk kommer fra alle kanter av byen og ikke bare fra nærområdet.

Mange eldre mennesker bruker butikken nærmest som en møteplass, og de som har god tid kommer innom ganske enkelt for å slå av en prat. Mange familier har brukt butikken i flere generasjoner, og ofte kommer døtrene innom for å kjøpe f.eks. deler til et servise som de har arvet fra sin mor...

Dette skyldes nok ikke bare at Mysterud har «alt mulig». En minst like viktig årsak er at dette er en butikk som mange rett og slett synes det er koselig å stikke innom. Den har mye av den atmosfæren som var vanlig før i tiden, og kundene opplever en sjelden vilje og evne til å yte individuell service. Jeg er neppe den eneste som har lagt merke til at mange butikkeiere og -ansatte i våre dager etter alt å dømme ikke har forstått hvor viktig servicenivå og kundeopplevd kvalitet er for omdømme, lønnsomhet, kundetilfredshet m.m.

Et annet interessant fenomen - som jeg selv har erfart i mange sammenhenger - er hvordan en imøtekommende holdning og servicevilje ofte «smitter» mellom oss mennesker. Å være hyggelig mot kunder og å yte litt ekstraservice har ofte positive bieffekter i form av at man får god dialog, hyggelige tilbakemeldinger og at man selv opplever økt glede og trivsel. Dette har åpenbart også Mysterud erfart, for da programmet «Plettfri handel» ble laget i 2004 var han 77 år og hadde jobbet i butikken siden han var 22. I løpet av disse 55 årene var han aldri syk...

Ragnarock på DVD

Et stykke norsk rock- og kulturhistorie

Ragnarock-festivalen er et begrep i norsk rocks historie. Den ble arrangert tre år på rad i 1973, 1974 og 1975, og den første festivalen ble filmet av Centralfilm med Arne Philip Fraas som regissør den 17. juni 1973. Over 30.000 mennesker strømmet til Holmenkollen denne junikvelden for å overvære Norges svar på Woodstock-festivalen.

Filmen inneholder unike konsertopptak med noen av datidens mest kjente band i Skandinavia, og den dokumenterer den nye generasjonen norske musikere som på 1970-tallet befant seg i spenningsfeltet mellom rock, folkemusikk og jazz.

Norske rocklegender som Aunt Mary, Popol Vuh, Prudence og Saft spilte - og ikke minst Sigbjørn Bernhoft Osa. Dessuten deltok utenlandske artister som Culpepper's Orchard, Merit Hemmingson, Mungo Jerry, Savage Rose og The Pretty Things.

I samarbeid med Nasjonalbiblioteket er filmen blitt restaurert og digitalisert, og nå er den utgitt på DVD for første gang. DVD-boksen inneholder for øvrig også to CDer og diverse bonusmateriale. Utgivelsen er støttet av Norsk kulturråd og Fond for utøvende kunstnere.

Kilder: Universal Music, Ballade og Rockefeller

The Corporation

«The Corporation» er nå lagt ut på YouTube. Se hele filmen ovenfor.

Kilder og mer informasjon The Corporation Film The Corporation Reviews The Corporation DVD YouTube: The Corporation Wikipedia: The Corporation International Movie Database Dagbladet: Aksjeselskapet - en psykopat? Bestill DVDen «Store bedrifter» (norsk utgave) Bestill boka «The Corporation - den maniske jakten på makt og profitt» (norsk utgave)

De store multinasjonale selskapene påvirker livene våre mer enn de fleste av oss er klar over. Mange kommersielle aktører tar beslutninger som får store konsekvenser på en rekke områder - både for enkeltmennesker, arbeidsplasser, livskvalitet, lokaldemokrati, miljø, samfunnsutvikling, kriger/konflikter m.m.

• Hva innebærer det at så mye makt gis til en institusjon som i seg selv er amoralsk og som har ett overordnet mål - å tjene mest mulig penger for aksjeeierne?
• Er det egentlig en god sammenheng mellom den privatiseringen som skjer i Norge og i store deler av verden og ønsket om et bedre samfunn og en mer rettferdig verden?
• Hva kan vi gjøre for å unngå å handle varer fra selskaper som er med på å ødelegge kloden eller som bidrar til slavearbeid, barnearbeid eller annen utbytting?

Dokumentaren «The Corporation» er et svært interessant og tankevekkende bidrag til en viktig debatt om næringslivets rolle i samfunnet. Den er belønnet med en rekke priser og vant bl.a. mer enn 20 priser på Sundance-festivalen. Den gir et provoserende, til tider morsomt og av og til skremmende perspektiv på hvordan mange av selskapene fungerer - både lokalt og globalt.

Filmen er av mange regnet som den beste dokumentarfilmen om nøkkelspørsmål knyttet til verdens utvikling. Den er ikke en ensidig fordømmelse av lederne for alle store selskaper. En rekke intervjuer med industriledere avdekker både en sterk bevissthet om miljø og demokrati samt ønsker om å være med på å skape en bedre verden som er i stand til å ta vare på både miljø og mennesker.

Produsentens omtale

A fascinating feature length documentary expose that dissects the concept of the corporation throughout recent history up to its present-day global dominance. 150 years ago, the corporation was a relatively insignificant entity. Today it is a vivid, dramatic and pervasive presence in all our lives. The church, the monarchy, and the communist party in other times and places, the corporation is today's dominant institution. But history humbles dominant institutions. All have been crushed, belittled or absorbed into some new order. The corporation is unlikely to be the first to defy history. In this complex and highly entertaining documentary, Mark Achbar teams up with co-director Jennifer Abbott and writer Joel Bakan to examine the far-reaching repercussions of the corporation's increasing preeminence. Based on Bakan's book The Corporation: The Pursuit Of Profit And Power, the film is a timely, critical inquiry that invites CEOs, whistle blowers, brokers, gurus, spies, players, pawns and pundits on a graphic and engaging quest to reveal the corporation's inner workings, curious history, controversial impacts and possible futures.

Ny økonomi?

Folkevett: Finanskrisen ryster og rister verden. Gigantbanker går konkurs. Millioner mister jobben. Forbruket synker - utilsiktet. Men fins det ingen alternativer til kapitalismen? - Det fins mange, svarer professor i økologisk økonomi ved Høgskolen i Bodø, Ove Jakobsen. Les artikkelen i Folkevett

Utdrag

• Vi må lete teoretisk etter bedre systemer - og eksempler på at alternativer fungerer i praksis. Økologisk økonomi vil utvikle et kretsløpssystem, der ressurser gjenbrukes og der beslutninger tas i sosiale nettverk. Noen snakker også om buddhistisk økonomi - som egentlig ikke krever et systemskifte, men en ny mentalitet: Nøysomhet i stedet for vekst.
• Økonomien skal være et middel til å virkeliggjøre de verdiene vi har: Ikke økende forbruk, men økende livskvalitet. Når et samfunn har nådd et visst forbruksnivå, gir økt forbruk mindre livskvalitet som følge av stress og naturødeleggelser.
• Vi har nå et kunnskapssamfunn, men det vi trenger er et visdomssamfunn. Visdom er verdiforankret kunnskap. Etikk er ikke noe som kan komme til slutt, i bedriftene, universitetsfagene - det må reflekteres inn fra grunnen av.

Endringskynisme

Mange endringsprosesser gir slett ikke den effekten de var ment å gi, ifølge forskerne Oscar Amundsen og Trond Kongsvik. I motsetning til store deler av tidligere faglitteratur, som har tatt utgangspunkt i et lederperspektiv, tar de i boka «Endringskynisme» utgangspunkt i de ansattes opplevelse av endringer.

«Endringskynisme» setter navn på et fenomen som ser ut til å gripe om seg i dagens organisasjoner. Problemet oppstår når ansatte opplever at det endres for endringens egen skyld og ikke for å forbedre virksomheten. Ledere sier gjerne at menneskene er virksomhetens viktigste ressurs, men glemmer ofte dette når endringer lanseres. Konsekvensen kan fort bli løsninger som stemmer dårlig med praksis og som det er vanskelig å se positive resultater av i hverdagen.

Utdrag fra artikkel i Dagbladet

• I omstillinger og endringer legges det for stor vekt på bedriftsøkonomiske modeller og forventede positive konsekvenser for bunnlinja. Det man ofte overser, er de usynlige kostnadene i form av lavere motivasjon, mindre lojalitet og et dårligere arbeidsmiljø.
• Arbeidstakernes kunnskaper utvikler seg og har blitt stadig mer avgjørende for en virksomhets produkter, enten det er varer eller tjenester. I denne situasjonen er det blitt slik at de ansatte i mange saker faktisk vet bedre enn ledelsen. Til tross for dette opplever arbeidstakere endringer i sitt arbeid som de har liten innvirkning på. Det kan dreie seg om endring i organisasjonsstrukturen, innføring av ny teknologi eller nye arbeidsmåter.
• Motstand mot endringene blir ofte betraktet som støy, men i mange tilfeller kan de ansatte ha gode grunner til å motsette seg endringsplanene - også sett fra bedriftens perspektiv. Noen ganger kan endringer rett og slett være en dårlig idé, og i verste fall fortrenge ting som fungerer godt. Andre ganger blir de ansatte oppgitt over å være med på nok en «runde» med endringer som til slutt fører organisasjonen tilbake til der den begynte...

	Dagbladet: Endringskynisme		Ledelse: Advarer mot endringskynisme		Bestill fra Gyldendal
	Intervju med Oscar Amundsen		LO-aktuelt: Med ansatte i sentrum (PDF)		Bestill fra Bokklubben

NRK Østlandssendingen: Hovedstaden mister sin uskyld NRK Østlandssendingen: Intervju og bilder NRK Østlandssendingen: Oslo i bilder NRK Østlandssendingen: Intervju med forfatterne

Oslo 1960-1980

Forlagets omtale
Oslo 1960-1980 formidler de spennende 1960- og 1970-årene i Oslo, med sterke ideologiske strømninger og store forandringer. Utdanningsrevolusjon, kvinnefrigjøring, visebølgen, innvandring, Vietnamkrigen, EF-strid, narkotikamisbruk, økende bilisme, miljøspørsmål og sanering av sentrale bystrøk er noen av temaene som opptok Oslo-folk den gang og som satte sitt preg på dagliglivet.

For noen er dette barndommens og ungdommens Oslo, for andre er det en del av familiens historie. Gjennom mer enn 400 bilder gjenskapes mange nok øyeblikk fra denne tiden til at de som selv har opplevd den, kan finne igjen brokker av sin egen historie. Og for generasjonene etter: å bli bedre kjent med disse to tiårene som er deres nære fortid.

Boka er laget for alle som direkte eller indirekte har et forhold til Oslo. Den forteller om hva som var, og som har dannet grunnlaget for det som er kommet siden. Nettopp dette doble perspektivet gjør det historiske tilbakeblikket spennende. Boka blir dermed også et speil på dagens Oslo.

I motsetning til første bind, Oslo 1945-1960, som viser hvordan byen så ut og ble videreutviklet i de to første tiårene etter krigen, setter bind to, Oslo 1960-1980, i langt større grad søkelyset på hva man var opptatt av, på tidsstrømninger og hendelser. Men fortsatt er temaene valgt ut fra perspektivet om å la hverdagslivet for det brede lag av Oslos befolkning stå i sentrum. Derfor kan også boka bli et viktig bindeledd mellom generasjonene.

Forfatterne

• Jon Gunnar Arntzen er frilans lokalhistoriker og mangeårig byguide. Han har bl.a. vært sentral medarbeider i flere utgaver av Oslo byleksikon og skrev tekstene til bildeboken Oslo i endring (2007).
• Stig-Audun Hansen arbeider som frilans billedredaktør og fotograf. Han har arbeidet med flere bokutgivelser relatert til kunst og kultur. Han debuterte som fotograf på Statens Høstutstilling i 1986.

Popsenteret i Oslo

Østkantavisa: Oslo kommune skriver i disse dager pophistorie. Med et kobbel av profesjonelle folk, lager de Norges første popsenter på Løkka. Nå etterlyser de publikums hjelp for å få dokumentert alt av pophistoriske øyeblikk de siste hundre åra.

• Østkantavisa: Popsenteret vil ha din pop
• Østkantavisa: Popsenteret byr på nostalgi

Populærmusikkens hus i Oslo

Popsenteret skal bli et moderne opplevelsessenter for populærmusikk med utstillinger, opplevelser og dypdykk i norsk musikkhistorie. Popsenteret blir en viktig del av Schous kulturbryggeri i hjertet av Grünerløkka. Her vil også Øvingshotellet, Riksscenen for folkemusikk og Kulturstasjonen for barn og unge høre til. I tillegg er en rekke andre kulturtilbud i ferd med å slå seg til i området.

Popsenteret skal etter planen åpne i løpet av 2010 og vil da blant annet tilby:

• fire etasjer med utstillinger, opplevelser og dypdykk i norsk musikkhistorie
• faste installasjoner med instrumenter, avspillingsutstyr og historiske bilder
• titusener av bilder, låter, videoer, intervjuer og sjeldne liveopptak
• regelmessige temakvelder og konsertopplevelser
• restaurant, uteservering, kino og livescener
• seminarrom, kafé, kinosal og utleielokaler
• musikkbibliotek og platebar

Innsamlingen har begynt

Norsk musikkhistorie er svært rik og spennende. Hovedstadsområdet har alltid hatt et stort tilbud av artister, plateselskaper og spillesteder. Nå ber Oslo om din hjelp til å sikre denne viktige kulturarven.

Norge er heldigvis et land av samlere. For mens det offentlige i sørgelig liten grad har sett verdien av å ta vare på norsk lydhistorie, har mange entusiaster på eget initiativ sørget for å sikre plater, notehefter, plakater, instrumenter, radioer og andre gjenstander fra populærmusikkens historie. Kulturetaten er nå i gang med å samle inn alt fra gamle filmer, plater, konsertbilletter og plakater til historier om gamle klubber i Oslo.

Ta kontakt med Popsenteret hvis du har noe du tror kan være av interesse!

Radio Rock

Den melodiøse og tøffe 70-tallsrocken står i høysetet når Bård Ose byr på «Radio Rock» i NRK P1 hver fredagskveld fra kl. 21.00-22.00. Tanken er å lage et program med den perfekte vorspiel-musikken.

I det nye ukentlige programmet presenterer Ose det han gjerne kaller klassisk, tøff og deilig rock. Ose er fra før godt kjent fra radiosuksesser som «Vår daglige Beatles» og «P.I.L.S.» (populærmusikk ispedd litt sladder).

Den klassiske rocken

Fellesnevner for det nye programmet er den gode, melodiøse og tøffe 70-tallsrocken som de fleste rundt 40-50 vokste opp med og har et nært forhold til.

- I norsk radio mangler det et program som tar for seg såkalt «classic rock» - altså den rocken som ble utviklet på tampen av 60-tallet av artister som Cream og Jimi Hendrix, og som avlet storheter som Led Zeppelin, Deep Purple og Black Sabbath.

- Dette er et mangfoldig musikalsk landskap som har et stort publikum. Paradoksalt nok blir denne musikken sett på som for hard for P1-profilen og for snill for P3. Derfor er det på høy tid at norsk radio får et eget magasin for denne musikken. Dette blir variert, melodisk og fremfor alt tøft, sier Ose.

«Klinelåten»

Viktige ingredienser i «Radio Rock» vil være gjenkjennelse, små historier, lytterkontakt, aktualiteter og kobling til nettsider. Blant de faste postene er unike opptak fra NRKs rikholdige arkiv, nye plater fra gamle helter, gjenutgivelser, feiring av rockere som fyller 60 år og «klinelåten».

- Bare kvinnelige lyttere får komme med ønsker til «ukens klinelåt». Rock er en mannsdominert verden, og det var jo jentene som den gangen fikk oss ut på gulvet, sier Ose. - Programmet starter med heftig musikk tre minutter over ni, så får du deg en og annen overraskelse, og underveis bygges alt opp mot klinelåten, akkurat som på dans...

Min første og siste kjærlighet

- Dette er programmet for alle som var tenåringer på 1970-tallet og alle etterkommerne som går i foreldrenes platehyller. Jeg må jo misjonere for den gode musikken og de gode følelsene; det er min jobb. Jeg ble født inn i en verden av musikk: Hjemme sto radioen på døgnet rundt mens jeg vokste opp. For meg betyr musikk så uendelig mye mer enn bare å lytte til den - musikk er min første og siste kjærlighet. Jeg bruker den som medisin.

«Radio Rock» sendes hver fredag i NRK P1 kl 21.03 med reprise natt til onsdag kl 02.03.

Kilder: NRK og Aftenposten

Christopher Nielsens første jobb

Dagsavisen: Det er snart 25 år siden Christopher Nielsen første gang fikk penger for en tegneserie - fra musikkavisen Nye Takter. - Jeg fikk 250 kroner for hver stripe. Eller var det 300? Det føltes veldig ålreit, sier Christopher Nielsen. Nå kommer «Mens vi venter på dommedag bind I», som samler mange av hans tidligste tegneserier fra 80-tallet, i publikasjoner som Gateavisa og diverse musikkaviser. Han framhever selv musikkpressen på 80-tallet som en faktor i hans utvikling fram mot det å kunne leve av å være serietegner.

- Det var mange norske musikkaviser på 80-tallet, jeg leste dem alle og jobbet for de fleste. De tilbød en inngangsbillett til det offentlige rom, hvor det var lettere å komme på trykk enn i de vanlige avisene. Det var viktig for meg, sier Christopher Nielsen. Les artikkelen

Herreavdelingen

Herreavdelingen - Norges beste radioprogram? I hvert fall et av de morsomste! Programmet sendes hver tirsdag fra kl. 2200 i NRK P1 og er et glitrende tilbud til alle unge voksne som setter pris på elevert vås akkompagnert av friske toner.

Finn Bjelke og Yan Friis - to herrer med usedvanlig god musikksmak - spiller gamle godbiter fra 60-, 70- og 80-tallet og tar opp interessante problemstillinger som det svært sjelden blir snakket om i andre sammenhenger... Ingrid Bjørnov - Herreavdelingens kvinnelige alibi - leverer sine betraktninger om hvordan herrer lever sine liv og forklarer hvordan kvinner egentlig ser på oss. Alt dette kombinert med velvalgt musikk, underfundig humor, en jevn strøm av gode innspill og kommentarer fra «familien» samt konkurranser med flotte premier (jeg har vunnet et par ganger :-) Se omtale i Aftenposten

Revolver - en skarpladd plateguide til rockhistorien

Asbjørn Bakke har i 25 år vært en av Norges dyktigste og mest profilerte rockkritikere, blant annet som redaktør i musikkavisen Nye Takter på 1980-tallet og i Aftenposten. Nå har han debutert som forfatter med boka Revolver - en skarpladd plateguide til rockhistorien. Etter mitt syn en helt fantastisk bok - både når det gjelder konsept, innhold, design/layout og informasjons-/underholdningsverdi. Boka fungerer både som et nyttig oppslagsverk, som en guide hvor man kan fordype seg i ulike plater/artister, som kilde til informasjon om konserter i Norge og som en fascinerende coffee table book.

En bok som dette blir nødvendigvis preget av subjektive vurderinger og utvalg, men det er noe av det som gjør boka leseverdig. Asbjørn Bakke skriver med stor innsikt, mye humor og interessante innfallsvinkler. Artist- og plateomtalene inneholder en rekke gode observasjoner, tankevekkende sitater og kommentarer som forklarer artistens/bandets posisjon og betydning for samtiden og ettertiden - både i en musikkhistorisk og samfunnsmessig kontekst. Boka er for øvrig krydret med massevis av unike konsertbilder, billetter, annonser, avisomtaler, plakater og utklipp i tilknytning til konserter i Norge.

Han har åpenbart brukt mye tid på å høre gjennom både gamle favorittplater og de platene som er mindre vellykkede. I noen tilfeller har dette ført til at han har blitt nødt til å revurdere tidligere synspunkter, men som han skriver i forordet: «Underveis har jeg fått bekreftet at hukommelsen ikke er til å stole på og at sammenhengende lytting og tid gjør noe med vurderingen av musikk. Flere plater jeg anmeldte da de kom ut har endret karakter - bokstavelig talt. Plater jeg mente var mesterverk i sin tid kan ha falmet med årene, mens andre har latt tiden jobbe for seg og fortjener rehabilitering. Men de fleste fikk behandling som fortjent i første runde.»

Noe av det mest positive med boka er at forfatteren heldigvis ikke har de tradisjonelle «skylappene» og fordommene som mange andre journalister/forfattere dessverre har. Han behandler derfor såpass forskjellige artister som eksempelvis ABBA, Nick Drake, Billie Holiday, Kraftwerk, Motörhead, Prince, Talking Heads, Steely Dan og Tom Waits med samme innsikt, forståelse og respekt. Det er veldig befriende, og forhåpentligvis kan det bidra til at mange av leserne åpner ørene sine for musikk de ikke trodde at de likte (eller som de synes det er litt flaut å innrømme at de liker :-)

Boka inneholder dessuten mengder av interessant kuriosa. Visste du f.eks. at The New Yardbirds spilte på Manglerud-klubben i Oslo den 23. september 1968, dvs. noen uker før Jimmy Page, Robert Plant, John Paul Jones og John Bonham skiftet navn på gruppa til Led Zeppelin? Norske «rockarkeologer» tviler på at dette er riktig, men Robert Plant har visstnok selv hevdet at denne konserten fant sted, og flere personer mener bestemt at de så dem der - bl.a. Geir Schau som hevder at det bare var 11 mennesker til stede på denne konserten...

Jeg har for øvrig hatt gleden av å bidra med en del av mine egne konsertbilder, billetter og utklipp, så for meg fungerer deler av boka nesten som en litt personlig «minnebok» som får meg til å tenke tilbake på noen av de største musikkopplevelsene jeg har hatt. Hvis du har vært innom de konsertbildene som er lagt ut på denne hjemmesiden, så vil du kanskje kjenne igjen bilder i boka av bl.a. David Bowie, The Clash, Peter Gabriel, Genesis, The Ramones, Bruce Springsteen, Rod Stewart, Thin Lizzy, Frank Zappa og ZZ Top. Golden Years & Glory Days

En stor takk til Asbjørn Bakke, bilderedaktør Ask Brantenberg Cold og Damm forlag for glimrende utført arbeid.

Hvis du ikke allerede har kjøpt Revolver eller fått den i gave, så anbefaler jeg boka på det varmeste! Les mer

Tre grep og sannheten

The Ramones i Oslo i august 1980
The Clash i Oslo i mai 1980
Foto: Helge Øverås

Uten punken hadde vi aldri fått det 80-tallet vi elsker å sverme for, mener Trygve Mathiesen. Han hevder at punken har vært så betydningsfull for landskapet i dagens populærkultur at den overdøver alle andre stilepoker fra forrige århundre. Nå har han skrevet bok om punkens inntog i Norge i perioden 1977-1980. Boka «Tre grep og sannheten» kan kjøpes i nærmeste bokhandel eller bestilles fra Vega Forlag.

Utdrag av forlagets omtale

Sommeren 1977 spilte Sex Pistols på Pingvin Club i Oslo og Samfundet i Trondheim. Etter det ble aldri ting det samme. For en helt ny ung generasjon ble ikke bare fanget av energien og råskapen i punken, de fikk også med seg budskapet den etablerte generasjonen ikke fikk med seg: Nå kunne alle spille i band! For de som opplevde slutten av 70-tallet, vil boka kunne være en trigger som bringer tilbake gamle minner. Og selv om ikke så mange av oss var punkere på den tiden, vil det være mye å kjenne seg igjen i. Yngre lesere vil kunne forstå de motsetninger som eksisterte på 70-tallet, en tid da mye var annerledes. Boka er gjennomillustrert med bilder, omslag og faksimiler, og har en tilnærmet komplett oversikt over rockekonserter i Norge 1977-1980. «Tre grep og sannheten» er historien om punkens inntog til Norge og om hvilken samfunnsinnflytelse den har hatt i ettertid.

Utdrag av intervjuer

Intervju med Dagsavisen 24.01.2007: «Det er så populært å mimre om 80-tallet uten at man helt skjønner hvordan man kom seg dit, fra det dørgende kjedelige 70-tallet. Uten punken hadde mye av det som skjedde på 80-tallet vært umulig, punken er rett og slett the missing link som banet vei for en helt ny måte å jobbe på. Det endret plateselskapenes makt, magasinene, klesmotene, skjønnhetsidealene og estetikken, og brakte ironi inn i popkulturen. Det viktigste punken sto for var at musikken ikke trengte å stå til ansvar for noe annet enn seg selv. Den tok tilbake det opprinnelige opprøret fra 50-tallet da ungdom kunne uttrykke seg om sitt liv og hva det ville si å være ung, og gjøre opprør mot autoriteter uten å være politisk hjernevasket.» Les intervjuet

Intervju med Aftenposten 14.09.2007: «Punken var mye mer enn et musikalsk opprør, det var en sosialpolitisk bevegelse. Vi ville utfordre det bestående. Vi ville skape rom for oss selv. Skape et meningsfullt liv mens vi var unge og hadde energi. Vi ville skape, utfordre og sjokkere. Punken bidro til å skape en helt ny holdning både innenfor kunst, musikk, politikk og kultur. Den skapte selvsikkerhet og troen på å provosere. Den har skapt rom for et større mangfold.» Les intervjuet

	Anarki i Oslo		Arkeologi og kaos
	Solid grep om punken		Da punken kom til byen
	Produktene av 70-åra		Les utdrag fra boka
	Punkens betydning, del 1		Punkens betydning, del 2
	Intervju med Trygve Mathiesen		Intervju med Trygve Mathiesen

Er vi forberedt på en fremtid med mindre olje?

Tenker du av og til på hvor mye av ditt eget dagligliv som er avhengig av olje og oljebaserte produkter? Transport til og fra jobb, en rekke plastprodukter i hus og hjem, store mengder emballasje/innpakning, PCen du bruker akkurat nå... Hver dag omgir vi oss med langt flere produkter laget av olje og gass enn de fleste er klar over.

Matproduksjonen er også avhengig av olje. Vi må ha olje til å pløye åkeren, sprøytemidlene er laget av olje, kunstgjødsel produseres ved hjelp av store mengder olje eller gass. Maten transporteres med oljedrevne lastebiler og skip, og transporten fra produsent til forhandler og fra forhandler til forbruker foregår også stort sett med bil.

Det er også lett å glemme at veldig mange av de tingene vi bruker er produsert i andre deler av verden. På TVen står det «Made in Japan», på MP3-spilleren står det «Assembled in China», genseren du har på deg er kanskje laget på en fabrikk i Singapore, eplet du nettopp spiste var merket med «Südtirol» og kaffen du drikker er ikke akkurat produsert i nabolaget...

Det meste av maten og nesten alle de produktene vi bruker til daglig transporteres over lange strekninger før de når frem til oss som forbrukere, og både transporten og alle mellomleddene krever enorme mengder med olje og energi.

Grunnlaget for vår livsstil og levestandard

Store deler av vår sivilisasjon og levestandard er på mange måter bygget på olje og en forestilling om at det alltid vil være tilgang på billig og lett tilgjengelig energi. Vi har bygget opp en økonomi og en livsstil som forutsetter at det produseres stadig mer olje, og i løpet av få generasjoner har vi blitt vant til at dette er en slags normaltilstand. Dette «petroleumssamfunnet» var en ukjent verden for bare 100 år siden. Vi tenker sjelden på at oljen er en begrenset og ikke-fornybar ressurs, og vi tør ikke tenke på hva som vil kunne skje når olje og gass blir mangelvare, prisene mangedobles og det kanskje må innføres rasjoneringstiltak.

Oljefesten snart over?

De siste årene har det kommet mange signaler som tyder på at oljefesten snart vil være over. USA passerte toppunktet for sin produksjon allerede på 1970-tallet, og Saudi-Arabia passerte sannsynligvis toppen i 1981. Den norske oljeproduksjonen nådde toppen i 2001, og Russland har etter alt å dømme også passert toppunktet. Mange spår at prisen på råolje vil øke kraftig i årene som kommer, og det kan føre til økonomiske og sosiale rystelser i en rekke land, frykter professor Kjell Aleklett i Association for the Study of Peak Oil & Gas.

Kamp om ressursene

I dag bruker verden tre ganger så mye olje som det vi finner. Det er gjort få store oljefunn siden 1970-tallet, og iflg. ASPO kan vi heller ikke regne med at det skjer i fremtiden. Verden har brukt ca. 950 milliarder fat olje på 100 år, og de gjenværende reservene er omtrent like store. De vil bli brukt opp de neste 25-30 årene, og det blir en kamp om ressursene, spår ASPO. Det skal ikke så mye fantasi til for å forstå hva som vil skje når produksjonen går ned uten at etterspørselen avtar og det ikke foreligger alternative energikilder og transportmetoder. Da bensinstasjonene i USA gikk tomme for bensin for kort tid tilbake, tok det ikke lang tid før det oppsto slagsmål i bilkøene og varemangel i butikkene. Det er lite hyggelig å tenke på hva som vil kunne skje på global basis og mellom nasjoner hvis oljeavhengigheten fører til matmangel som følge av transport-/kommunikasjonsproblemer i regioner som lenge har vært vant til overflod og har lav grad av selvforsyning...

Peak Oil

Alle vet at oljeproduksjonen før eller siden vil nå en topp. Denne toppen kalles ofte «Peak Oil». Det internasjonale energibyrået (IEA) mener at vi har 25 år til dette skjer, men de sier det med stadig større forbehold og ansvarsfraskrivelser. ASPO mener at den totale produksjonen av olje trolig når toppen om 3-5 år. Dersom toppen nås innen 5-10 år, har verden et stort problem, fordi hele transportsektoren i dag står uten realistiske alternativer til olje som kan tas i bruk i løpet av kort tid. Det understreker alvoret i situasjonen.

Den verste energikrisen i menneskehetens historie?

Vi kan stå foran den verste energikrisen i menneskehetens historie, sier den amerikanske oljeeksperten Matthew Simmons. Han har nylig utgitt boka «Twilight in the Desert - The Coming Saudi Oil Shock and the World Economy». Hvis det viser seg at oljereservene i Midt-Østen er mindre enn det som oppgis, eller at oljefelt bryter sammen, er vi ille ute. Vi har ingen plan B for hvordan etterspørselen etter olje skal dekkes i slike tilfeller, sier Simmons.

Store konsekvenser og omstillingsbehov

Uansett hvem som har rett og om dette vil ta 10, 20 eller 30 år, så er det fundamentale problemet at vi er mer eller mindre uforberedt på den nye situasjonen - selv om vi vet at den kommer i vår levetid og at den vil kreve store omstillinger. Folk flest er heller ikke klar over hvilke enorme økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser dette kan komme til å få for etablerte samfunnsstrukturer, bosettingsmønstre, landbruk, matvareforsyning, transportmidler, arbeidsliv, reiseliv og hverdagen for hver enkelt av oss. Det er uansett liten tvil om at den industrialiserte delen av verden vil bli mye hardere rammet enn regioner som har et mer «gammeldags» levesett og er mindre avhengig av olje.

En amerikansk rapport bestilt av USAs energidepartement konkluderer med at omstillingen fra dagens oljeavhengighet kommer til å ta minst 20 år. Hvis oljetoppen inntreffer tidligere, så kommer kostnadene for samfunnet til å bli betydelige - selv om omstillingen påbegynnes i dag. Hvis oljetoppen inntreffer i løpet av noen få år, mener rapportens forfatter at vi vil kunne få en økonomisk verdenskrise av hittil ukjente dimensjoner.

Mange konflikter med energipolitiske undertoner

Mediebildet er ofte dominert av saker som på en eller annen måte har tilknytning til olje og energi. Stabil energiforsyning er blitt et hett tema i EUs organer og i flere medlemsland etter problemene sist vinter, da Russland en kort periode stengte tilførselen av gass på grunn av en priskrangel med Ukraina. Svikten i gasstilførselen førte til at også vesteuropeiske land ble rammet. Norge er den nest største eksportøren av gass til Europa etter Russland, men har ikke mulighet til å erstatte noe særlig av den russiske gassen fordi produksjonen går for fullt allerede.

Krigen i Irak, Irans atomanlegg og en rekke andre konflikter har også sterke energipolitiske undertoner, og det er neppe tilfeldig at den vestlige verden er mer opptatt av å forsvare menneskerettigheter og å få fjernet diktaturer i land med høye oljeforekomster enn i andre deler av verden...

Mulige konsekvenser

Hvis vi ikke lykkes med omleggingen fra olje til alternativ energi i tide, så kan det bl.a. føre til:

• Redusert global matvareproduksjon (som følge av for lite olje og gass til å produsere kunstgjødsel m.m.)
• Behov for økt grad av selvforsyning og mer lokal produksjon av matvarer og andre produkter
• Mindre import og transport av matvarer og andre produkter fra øvrige deler av verden
• Redusert bruk av kjøttprodukter og økt bruk av vegetarmat:
  Kjøttindustrien legger visstnok beslag på opp mot 1/3 av all olje- og elektrisitetsbruk på verdensbasis, og 40 % av norskprodusert korn brukes som fôr istedenfor menneskemat. Hvis det skulle oppstå energikrise og matmangel, vil økt bruk av kornprodukter, grønnsaker og frukt som menneskemat - istedenfor å la denne maten «prosesseres» via dyr - både øke den totale matmengden i vesentlig grad og samtidig bidra til redusert energiforbruk.
• Vesentlig høyere priser og avgifter på gass, bensin, diesel og andre oljebaserte produkter
• Redusert privatbilisme, rasjonering av drivstoff til privat forbruk og forbud mot «luksusforbruk»
• Økt satsing på kollektiv transport som ikke bruker fossilt drivstoff (tog, trikker, t-bane osv.)
• Høyere priser og avgifter på kjøp og bruk av private kjøretøyer og maskiner som bruker fossilt drivstoff
• Slutt på billige flyreiser (og en dramatisk generell reduksjon i flytrafikken - både i jobb- og fritidssammenheng)
• Mangel på produkter som produseres av olje (over 500.000 ulike produkter, blant annet en rekke medisiner)
• Bortfall av arbeidsplasser som pr. i dag er knyttet til oljeutvinning og produksjon av oljebaserte produkter
• Konkurser og arbeidsløshet i bedrifter som indirekte blir rammet av høyere oljepriser og redusert tilgang på olje
• Stort behov for ombygging og/eller utskifting av kjøretøyer og maskiner som bruker fossilt drivstoff
• Problemer med drivstoffmangel for de virksomhetene som skal utvikle ny teknologi og omarbeide gamle løsninger
• Økt behov for kortsiktig(?) bruk av andre ikke-fornybare og forurensende energikilder som kull og atomkraft
• Sikkerhetspolitiske utfordringer - kanskje spesielt for et lite land som er så rikt på olje, gass og vannkraft som Norge
• Behov for endringer i bosettingsmønster, arbeidsliv, fritidsaktiviteter og livsstil:
  Det blir viktig å ha kort vei til jobb, butikker og helse-/velferdstilbud (helst innen gangavstand eller tilgjengelig via kollektiv transport). Det kan for øvrig være lurt å ha kort vei til hytta, og store fritidsbåter og biler med høyt drivstoff-forbruk vil neppe bli tillatt brukt i en situasjon med knapphet på olje...

Historien har heldigvis vist at menneskehetens kreativitet og problemløsningsevne ofte øker i krisetider. Forhåpentligvis vil det også skje i forbindelse med overgangen fra olje til mer varige energiformer. Redusert tilgang på olje vil faktisk på sikt kunne føre til en verden og en livsstil som mange vil oppleve som bedre enn den vi har nå.

En del forskere og eksperter mener at oljemangelen blant annet vil kunne føre til:

• Økt fokus på fornybare ressurser og ny teknologi
• Mindre forurensning og reduserte utslipp av klimagasser
• Større fokus på energiøkonomisering og alternative energikilder
• Økt behov for arbeidskraft til produksjon av solcellepaneler, vindmøller o.l.
• Flere arbeidsplasser i nærheten av der folk bor, økt bruk av hjemmekontor o.l.
• Færre «sovende» drabantbyer og mer «levende» og selvforsynte lokalsamfunn/bydeler

Sluttkommentar

Skremselspropaganda og dommedagsprofetier vil sikkert mange mene... La oss håpe det :-) Jeg er på ingen måte noen ekspert på dette området, men tror det er viktig med økt bevisstgjøring og økt engasjement blant folk flest rundt disse problemstillingene. At oljen en gang vil ta slutt er det ingen tvil om. Spørsmålet - som ingen i dag kan gi et klart svar på - er når det vil skje og om vi vil være forberedt og kan unngå en krise når tilgangen ikke lenger dekker behovet.

Det er både tankevekkende og skremmende at de som hevder at vi kan være på vei inn i en verdensomspennende krisesituasjon etter alt å dømme baserer sine standpunkter på tilgjengelige fakta, mens optimistene som mener at Peak Oil er overdramatisert ser ut til å basere sine standpunkter på antakelser og håp...

Erfaringsmessig har det vist seg at dette gamle visdomsordet ofte stemmer:

«Enhver sannhet passerer gjennom tre stadier før den erkjennes:
Først latterliggjøres den, så motarbeides den og så anses den som selvsagt.»
(Arthur Schopenhauer, filosof, 1788-1860)

Les mer om Peak Oil