Medvirkende: Jan Sælid, Marte Engebrigtsen, Gard B. Eidsvold, Kim Sørensen, Finn Schau og Valentourettes: Petter Pogo, Petter Baarli og Runar «Kula» Johannessen. Regissør: Anders T. Andersen.

May-Irene Aasen var Jokke & Valentinernes trommeslager fra 1982 til 1998. Hun er i tillegg utdannet fotograf og har en lang rekke utstillinger bak seg. I løpet av 18 år som bandkollega, kjæreste og venn av Joachim Nielsen dokumenterte hun livet med Jokke & Valentinerne, og fram til 27. april vises et utvalg av bildene i Galleri MAP i Oslo. Dagsavisen: Tett på Jokke Fotografi.no: På veien med Jokke Østkantavisa: Ydmyk Jokke-fotograf Østkantavisa: May-Irene Aasen svarer Mange av bildene kan du også se i boka «Gutta - på veien med Jokke & Valentinerne». Den er nylig utgitt på nytt som paperback. VG: En sjeldent personlig bok og et verdifullt innblikk i talentene til denne mannen. Den som ikke gripes av avslutningen her, har et hjerte av stein... Aftenposten: En vellykket bok som dokumenterer mannen bak «rølperen» Jokke... Morgenbladet: Et umistelig stykke samtidshistorie... Nordstrand Blad: Nydelig bok om en verdifull mann... Fra forordet: «Tanken min bak det å lage denne boka er ment som noe mer enn bare å sentimentalt minnes bandet vårt. Fordi jeg hele veien har fotografert, sitter jeg med mye bildemateriale som jeg mener også tilhører en større sammenheng enn bare familiealbumet: Fotografiene speiler et miljø, en tidsepoke og et norsk rockebands virkelighet.» Les mer Dagbladet: Et liv med Jokke Dagsavisen: Livet med Jokke Aftenposten: Kompliserte Joachim MIC: Det beste til meg og mine venner Jokke.nu - en hyllest til Joachim Nielsen Jokke & Valentinerne med Tourettes MySpace: Jokke

«Verdiløse menn» er en musikal basert på Joachim Nielsens tekst og musikk. Den hadde première 5. mars, og alle forestillingene fram til 14. juni er utsolgt. Torshovteatret har aldri tidligere opplevd så stor publikumsinteresse, og det er første gang de har solgt ut en hel sesong før premièren.

Arrangørens omtale

Fans av Christopher Nielsen vil kjenne igjen situasjoner, stemninger og karakterer både fra «Slipp Jimmy fri», «To trøtte typer» og hans 21 tegneserie-album. Christophers bror Joachim Nielsen (1964-2000) var frontfigur i Jokke & Valentinerne og har etterlatt seg et særdeles fargerikt låtmateriale som kler både Christophers historie og Torshovteatrets scene usedvanlig godt.

Bunnsolid Jokke-musikal

Nettavisen: Onsdag gikk teppet opp for Torshovteatrets mest utsolgte forestilling i historien. Christopher Nielsens musikal «Verdiløse menn» bygger på hans avdøde bror, Joachim Nielsens, låter og tekster, og er blitt omfattet med en enorm interesse. Det er ikke billetter å oppdrive før til ekstraforestillingene til høsten. Replikkene er så publikum knekker i stolene av latter. Vi hikster frydefullt av disse karenes livsanskuelser og konstaterer det Nielsen gjerne vil vise oss - at de ikke er så annerledes enn våre. Det hele leveres med en elegant timing og ikke minst kroppsspråk fra skuespillerne Kim Sørensen, Gard B. Eidsvold, Finn Schau, Jan Sælid og Marte Engebrigtsen...

Fire fulle menn rir igjen

Aftenposten: En nærmest perfekt symbiose av Christopher Nielsens rå tegneseriehumor og avdøde bror Joachims utleverende rockrapporter fra den jordiske skjærsild. Gitarist Petter Baarli rocker, veiver og herjer rundt på scenen med fare for både skuespillere og publikum. Regissør Anders T. Andersen slipper skuespillerne fri - ikke minst som sangere - på en spartansk scene. Det er røft og intimt, og fungerer djevelsk bra. Jokkes tekstlinjer gis nytt liv. Det er slående hvor presist og brutalt ærlig de skildrer den menneskelige tragedie som utspiller seg foran oss...

Ellevill elendighet

Dagbladet: Verdiløse menn er en Oslo-musikal av den oppriktige sorten. Ærlig, ellevill, morsom og trist. Musikalen gir en beskrivelse av en hverdag de fleste av oss kan prise oss lykkelige for at vi ikke deler. Forstyrret, forskrudd, forsoffen, men oppriktig og ærlig...

Verdiløse og kostelige

Dagavisen: «Verdiløse menn» er en forestilling som får to timer til å gå fort. En påminnelse om at humor er best når alvoret av og til kommer i veien for spøken...

Tøft gjensyn med Jokkes univers

Østkantavisa: Snart åtte år etter at Jokke døde står bandet hans på scenen med låter de ikke har spilt siden den gang...

Lenge leve Jokke!

ABC Nyheter: Gard B. Eidsvold er, som mange andre av hans generasjon, vokst opp med Jokke og hans musikk. - Han var en jævlig bra musiker, med sterke tekster som går samfunnet etter i sømmene. Rene poesien, sier Eidsvold...

Genistrek

Morgenbladet: Christopher og Joachim Nielsens genistrek er at de ikke først og fremst lager politisk satire, men gir stemme til folk som vanligvis ikke blir hørt...

Revolver - en skarpladd plateguide til rockhistorien

Asbjørn Bakke har i 25 år vært en av Norges dyktigste og mest profilerte rockkritikere, blant annet som redaktør i musikkavisen Nye Takter på 1980-tallet og i Aftenposten. Nå har han debutert som forfatter med boka Revolver - en skarpladd plateguide til rockhistorien.

Etter mitt syn en helt fantastisk bok - både når det gjelder konsept, innhold, design/layout og informasjons-/underholdningsverdi. Boka fungerer både som et nyttig oppslagsverk, som en guide hvor man kan fordype seg i ulike plater/artister, som kilde til informasjon om konserter i Norge og som en fascinerende coffee table book.

En bok som dette blir nødvendigvis preget av subjektive vurderinger og utvalg, men det er noe av det som gjør boka lesverdig. Asbjørn Bakke skriver med stor innsikt, mye humor og interessante innfallsvinkler. Artist- og plateomtalene inneholder en rekke gode observasjoner, tankevekkende sitater og kommentarer som forklarer artistens/bandets posisjon og betydning for samtiden og ettertiden - både i en musikkhistorisk og samfunnsmessig kontekst. Boka er for øvrig krydret med massevis av unike konsertbilder, billetter, annonser, avisomtaler, plakater og utklipp i tilknytning til konserter i Norge.

Han har åpenbart brukt mye tid på å høre gjennom både gamle favorittplater og de platene som er mindre vellykkede. I noen tilfeller har dette ført til at han har blitt nødt til å revurdere tidligere synspunkter, men som han skriver i forordet: «Underveis har jeg fått bekreftet at hukommelsen ikke er til å stole på og at sammenhengende lytting og tid gjør noe med vurderingen av musikk. Flere plater jeg anmeldte da de kom ut har endret karakter - bokstavelig talt. Plater jeg mente var mesterverk i sin tid kan ha falmet med årene, mens andre har latt tiden jobbe for seg og fortjener rehabilitering. Men de fleste fikk behandling som fortjent i første runde.»

Noe av det mest positive med boka er at forfatteren heldigvis ikke har de tradisjonelle «skylappene» og fordommene som mange andre journalister/forfattere dessverre har. Han behandler derfor såpass forskjellige artister som eksempelvis ABBA, Nick Drake, Billie Holiday, Kraftwerk, Motörhead, Prince, Talking Heads, Steely Dan og Tom Waits med samme innsikt, forståelse og respekt. Det er veldig befriende, og forhåpentligvis kan det bidra til at mange av leserne åpner ørene sine for musikk de ikke trodde at de likte (eller som de synes det er litt flaut å innrømme at de liker :-)

Boka inneholder dessuten mengder av interessant kuriosa. Visste du f.eks. at The New Yardbirds spilte på Manglerud-klubben i Oslo den 23. september 1968, dvs. noen uker før Jimmy Page, Robert Plant, John Paul Jones og John Bonham skiftet navn på gruppa til Led Zeppelin? Norske «rockarkeologer» tviler på at dette er riktig, men Robert Plant har visstnok selv hevdet at denne konserten fant sted, og flere personer mener bestemt at de så dem der - bl.a. Geir Schau som hevder at det bare var 11 mennesker til stede på denne konserten...

Jeg har for øvrig hatt gleden av å bidra med en del av mine egne konsertbilder, billetter og utklipp, så for meg fungerer deler av boka nesten som en litt personlig «minnebok» som får meg til å tenke tilbake på noen av de største musikkopplevelsene jeg har hatt. Hvis du har vært innom de konsertbildene som er lagt ut på denne hjemmesiden, så vil du kanskje kjenne igjen bilder i boka av bl.a. David Bowie, The Clash, Peter Gabriel, Genesis, The Ramones, Bruce Springsteen, Rod Stewart, Thin Lizzy, Frank Zappa og ZZ Top. Golden Years & Glory Days

En stor takk til Asbjørn Bakke, bilderedaktør Ask Brantenberg Cold og Damm forlag for glimrende utført arbeid.

Hvis du ikke allerede har kjøpt Revolver eller fått den i julegave, så anbefaler jeg boka på det varmeste!

Tre grep og sannheten

Uten punken hadde vi aldri fått det 80-tallet vi elsker å sverme for, mener Trygve Mathiesen. Han hevder at punken har vært så betydningsfull for landskapet i dagens populærkultur at den overdøver alle andre stilepoker fra forrige århundre. Nå har han skrevet bok om punkens inntog i Norge i perioden 1977-1980. Boka «Tre grep og sannheten» kan kjøpes i nærmeste bokhandel eller bestilles fra Vega Forlag.

Utdrag av forlagets omtale

Sommeren 1977 spilte Sex Pistols på Pingvin Club i Oslo og Samfundet i Trondheim. Etter det ble aldri ting det samme. For en helt ny ung generasjon ble ikke bare fanget av energien og råskapen i punken, de fikk også med seg budskapet den etablerte generasjonen ikke fikk med seg: Nå kunne alle spille i band! For de som opplevde slutten av 70-tallet, vil boka kunne være en trigger som bringer tilbake gamle minner. Og selv om ikke så mange av oss var punkere på den tiden, vil det være mye å kjenne seg igjen i. Yngre lesere vil kunne forstå de motsetninger som eksisterte på 70-tallet, en tid da mye var annerledes. Boka er gjennomillustrert med bilder, omslag og faksimiler, og har en tilnærmet komplett oversikt over rockekonserter i Norge 1977-1980. «Tre grep og sannheten» er historien om punkens inntog til Norge og om hvilken samfunnsinnflytelse den har hatt i ettertid.

Utdrag av intervjuer

The Ramones i Oslo i august 1980

The Clash i Oslo i mai 1980 Foto: Helge Øverås

I et intervju med Dagsavisen sier forfatteren: «Det er så populært å mimre om 80-tallet uten at man helt skjønner hvordan man kom seg dit, fra det dørgende kjedelige 70-tallet. Uten punken hadde mye av det som skjedde på 80-tallet vært umulig, punken er rett og slett the missing link som banet vei for en helt ny måte å jobbe på. Det endret plateselskapenes makt, magasinene, klesmotene, skjønnhetsidealene og estetikken, og brakte ironi inn i popkulturen. Det viktigste punken sto for var at musikken ikke trengte å stå til ansvar for noe annet enn seg selv. Den tok tilbake det opprinnelige opprøret fra 50-tallet da ungdom kunne uttrykke seg om sitt liv og hva det ville si å være ung, og gjøre opprør mot autoriteter uten å være politisk hjernevasket.» Les intervjuet

I et intervju med Aftenposten sier han: «Punken var mye mer enn et musikalsk opprør, det var en sosialpolitisk bevegelse. Vi ville utfordre det bestående. Vi ville skape rom for oss selv. Skape et meningsfullt liv mens vi var unge og hadde energi. Vi ville skape, utfordre og sjokkere. Punken bidro til å skape en helt ny holdning både innenfor kunst, musikk, politikk og kultur. Den skapte selvsikkerhet og troen på å provosere. Den har skapt rom for et større mangfold. Klesstilen skapte en ny mote som har påvirket alt fra Vivienne Westwood til Pia Myrvold. Denne uken ligger Raga Rockers på førsteplass på VG-listen. De er utenkelige uten punken. Michael Krohn var punk. Hele grunge-musikken bunner i punken.» Les intervjuet

Hør intervju med Trygve Mathiesen i Østlandssendingen

Se intervju med Trygve Mathiesen i Store Studio

By og blokk, dugnad og rock

Den tredje og foreløpig siste DVDen med Oslo-filmer er nå lansert. Norsk Filminstitutt og Oslo byarkiv har dermed fullført arbeidet med å digitalisere og tilgjengeliggjøre byfilmene som Oslo Kinematografer laget i perioden 1947-1982. Den tredje samlingen har fått tittelen «By og blokk, dugnad og rock» og inneholder 26 filmer fra 1961 til 1982. I disse filmene kan du (gjen)oppleve blant annet byggingen av drabantbyene, ungdomsklubber på 60-tallet, dugnadsånd på 70-tallet og Leif Justers trafikkinformasjon på 80-tallet. Filmene kan kjøpes i Filmbutikken og i Oslo byarkiv. Du får også kjøpt dem hos Platekompaniet, Free Record Shop, Tanum bokhandel og Ark bokhandel.

Vår daglige Beatles

NRK: Vår daglige Beatles var en serie i programmet Norgesglasset i 2007 hvor Bård Ose og Finn Tokvam spilte og presenterte samtlige Beatles-låter som ble laget. Alle episodene ble lagt ut som podkast, men de er ikke lenger tilgjengelig. Fikk du ikke med deg programmet, kan du imidlertid fortsatt laste ned alle episodene som MP3-filer fra NRKs nettsider. Les mer om programmet

Bloggere kupper makten

Aftenposten: Multimediajournalist Kristin Granbo har skrevet en veldig interessant og tankevekkende kronikk om den makten som ligger i bloggernes hender og hvilke avslørende og demokratiserende effekter informasjon i blogger kan få for bl.a. politikere, journalister og tradisjonelle medier.

Utdrag

• Det er makten som nå ligger i de anonymes hender til å gå ut med informasjon som undertrykkes i andre medier, som kan skape forandring.
• Bloggere i USA og Storbritannia har oppdaget makten som kommer med en slik kanal, og i de fleste tilfeller gavner det på ingen måte samfunnseliten.
• Mark Warren skriver i sin bok «Democracy and Trust» at det voksende demokratiet som kommer av den økte deltagelsen på slike nettsider, betyr større oversikt over og dermed mindre tiltro til autoriteter. Blogger skaper rett og slett flere grunner til, og økt interesse for, å kritisere politikere og andre etablerte maktpersoner.
• Tradisjonelle medier både i Storbritannia, og særlig i USA, har i mange år vært beskyldt for å bevege seg bort fra undersøkende journalistikk. Journalistenes ansvar for å være objektive i sin rapportering går på mange måter imot deres plikt til å presentere sannheten. Bloggerne utnytter dette. De rapporterer usensurert om blant andre politikere, på en måte journalistene ikke har muligheter til å gjøre. Og i en mediestyrt verden hvor noen få sitter på toppen og avgjør hvilke informasjoner som skal nå ut til folket, er det forståelig at mange reagerer ved å utvide informasjonsstrømmen gjennom sine egne blogger.
• Britiske og amerikanske bloggere tilriver seg i voksende grad makt på lik linje med tradisjonelle medier. De har bragt saker frem i lyset som andre medier har mislykkes i å avdekke. Restriksjonene journalister står overfor, hindrer dem på mange måter i å opplyse folket om saker som skulle vært kjent, og makten som nå ligger i bloggernes hender er med på å skape et mektigere demokrati, hvor alle har en sjanse til å bli hørt.

Tilbakeblikk på Oslo med Olsenbanden

Dagbladet: Det er ikke mye som endrer seg mer dramatisk enn en storby. Oslo for eksempel. Hvorfor ikke la Olsenbanden guide deg inn i fortida? Olsenbanden er en særdeles effektiv guide til Oslo. Actionfilmen som sjanger skifter kulisser ustanselig. Biljakter, kupp, boligstrøk og kjente bygninger står stadig i fokus. Kobler man inn location-sporet, vil man få opplyst hvor Olsenbanden befinner seg i skiftende situasjoner. Da ser man fort hvor mye byen har endret seg. Og ikke bare byen, men moter, bilmodeller, talemåter, samværsformer - en hel kultur er i endring. Byer må fornye seg, det er byers vesen. Men vi elsker samtidig å huske hvordan den så ut før. Slik sett er Olsenbanden en utmerket reisefører.

• Les hele artikkelen «Guide til Oslo» i Dagbladet
• Se også «By og park, fjord og mark»
• Se også «By og gate, buss og trikk»

PS: Hvis du vil kjøpe samleboksen med de 14 Olsenbanden-filmene på DVD, så vær oppmerksom på at prisen varierer veldig. Enkelte nettbutikker tar opptil kr 1600-1700 inkl. frakt. Jeg fikk kjøpt den på postkontoret for kr 499 :-)

Tidenes beste norske plater

Dagsavisen: Sommeren 1977 kom det første nummeret av Nye Takter, den første og den lengstlevende av de norske musikkavisene som fikk så stor innflytelse utover 70-, 80- og 90-tallet. Gjennom disse 30 årene har Nye Takter vært et varemerke for god musikkjournalistikk, og de har vist et særlig ansvar for norsk musikk. Nå har avisen markert 30-årsjubileet med å kåre de 30 beste norske platene gjennom tidene.

• 1. plass til 10. plass
• 11. plass til 20. plass
• 21. plass til 30. plass
• Se også Dagens Næringslivs liste over Norges 100 beste album

Foto: Agnete Brun

Margreth Olin: Vår dårlige samvittighet

Margreth Olin er åpenbart et menneske med en svært godt utviklet rettferdighetssans, en usedvanlig observasjons- og fortellerevne og en sosial samvittighet og forståelse som er sjelden i våre dager.

Hun ser styrke der andre ser svakhet, hun ser skjønnhet i usminket virkelighet og - ikke minst - hun tør der andre tier. Hun er også flink til å avsløre dobbeltmoral. Alle som har lest lørdagsspalten hennes i Dagbladet de siste årene, vet at hun har en helt spesiell evne til å beskrive deler av norsk virkelighet ut i fra et menneskelig og sosialkritisk perspektiv. Ved å beskrive hvordan politiske beslutninger får konkrete effekter for enkeltmennesker, setter hun fokus på de vesentlige elementene i livet på en helt annen måte enn i media for øvrig. Å lese tekstene hennes kan være både ubehagelig og direkte vondt, men alltid tankevekkende, lærerikt og engasjerende. Tekstene fra Dagbladet er nå samlet i boka «Ingen vet hvem jeg er». Anbefales!

Utdrag av omtaler

• Dagbladet: «Vår tids Bjørneboe... Overbevisende historier om menneskefiendtlig politikk... Som Jens Bjørneboe bekjemper hun urett i norsk fengselsvesen og skolevesen. Som Bjørneboe våger hun å etterlyse noe så umoderne som anstendighet. Og som Bjørneboe er hun ikke for bedrevitersk til å stille basale spørsmål.»
• Bergens Tidende: «Olin låner sin engasjerte stemme til dem som sjelden blir hørt. Hun har påtatt seg oppgaven å se og skrive de historiene man helst vil overse. Den skrivende Olin er den samme som dokumentaristen Olin: Hun tar utgangspunkt i det nære - seg selv, hjembygden sin, familien, vennene - for å belyse de store temaene: Menneskerettigheter, eldrepolitikk, asylpolitikk, ruspolitikk, behandlingen av psykisk utviklingshemmede, kvinnesak og ikke minst barn - barns uutholdelige sårbarhet. Et annet gjennomgangstema er at barn trenger å bli sett, mennesker trenger å bli sett; ikke vurdert. Hver tekst fokuserer på enkeltskjebner, formidlet med empati og varme... Olin beveger seg bak fasadene og beskriver det sårbare mennesket, og hun gjør det beundringsverdig blottet for ironi og kynisme. Omsorgsfulle og velskrevne tekster...»
• Stavanger Aftenblad: «Margreth Olin nekter å la seg snakke til fornuft. Det skal vi være veldig glade for.»
• NTB: «Margreth Olins blikk støvsuger norsk samfunnsliv og politikk, og finner alltid brist og mangler. Hun sier: «Vi må se på hvordan det er å bli «utsatt for politikk». En 16 år gammel asylsøker, for eksempel: Se hans situasjon fra hans ståsted. Det er noe med å løfte fram andre fortellinger. Jeg tror også de som stemmer for en hardere linje i asylpolitikken vil tilby gjesterommet sitt om de virkelig får møte og se menneskene vi ofte avviser. Jeg vet at det er slik. Nordmenn har hjertelag.»
• Adresseavisen: «En av vår tids viktigste stemmer skriver befriende vakkert og viktig om det vi ikke skal vende ryggen til. Dette er kanskje den viktigste og samtidig fineste samlingen korte tekster vi kan lese på lenge, lenge. Olin har sagt hun går i sort som Johnny Cash så lenge verden er fylt av lidelse og urettferdighet. Det trenger hun nødvendigvis ikke gjøre, så lenge hun skriver sort på hvitt så oppriktig, inderlig og umiddelbart om det som berører oss alle sammen.»
• Sunnmørsposten: «Rystende og hjerteskjærende lesning, som kaller både på tårene, raseriet og noen ganger smilet.»
• Forlagets omtale: «Norge er kanskje verdens beste land å bo i for mange, men ikke for alle. Kan vi godta en norsk asylpolitikk som bryter med Barnekonvensjonen? Hvilke historier bærer gatejentene i hovedstaden? Hva skjer med mennesker som ikke blir sett? Hva slags konsekvenser har politikken om den ikke er i stand til å omsette nestekjærlighet? Margreth Olin skriver med oppriktighet, presisjon og innlevelse om hvilke fortellinger som blir stående igjen etter oss. Og om det som ikke blir fortalt...»

Er vi forberedt på en fremtid med mindre olje?

Tenker du av og til på hvor mye av ditt eget dagligliv som er avhengig av olje og oljebaserte produkter? Transport til og fra jobb, en rekke plastprodukter i hus og hjem, store mengder emballasje/innpakning, PCen du bruker akkurat nå... Hver dag omgir vi oss med langt flere produkter laget av olje og gass enn de fleste er klar over.

Matproduksjonen er også avhengig av olje. Vi må ha olje til å pløye åkeren, sprøytemidlene er laget av olje, kunstgjødsel produseres ved hjelp av store mengder olje eller gass. Maten transporteres med oljedrevne lastebiler og skip, og transporten fra produsent til forhandler og fra forhandler til forbruker foregår også stort sett med bil.

Det er også lett å glemme at veldig mange av de tingene vi bruker er produsert i andre deler av verden. På TVen står det «Made in Japan», på MP3-spilleren står det «Assembled in China», genseren du har på deg er kanskje laget på en fabrikk i Singapore, eplet du nettopp spiste var merket med «Südtirol» og kaffen du drikker er ikke akkurat produsert i nabolaget...

Det meste av maten og nesten alle de produktene vi bruker til daglig transporteres over lange strekninger før de når frem til oss som forbrukere, og både transporten og alle mellomleddene krever enorme mengder med olje og energi.

Grunnlaget for vår livsstil og levestandard

Store deler av vår sivilisasjon og levestandard er på mange måter bygget på olje og en forestilling om at det alltid vil være tilgang på billig og lett tilgjengelig energi. Vi har bygget opp en økonomi og en livsstil som forutsetter at det produseres stadig mer olje, og i løpet av få generasjoner har vi blitt vant til at dette er en slags normaltilstand. Dette «petroleumssamfunnet» var en ukjent verden for bare 100 år siden. Vi tenker sjelden på at oljen er en begrenset og ikke-fornybar ressurs, og vi tør ikke tenke på hva som vil kunne skje når olje og gass blir mangelvare, prisene mangedobles og det kanskje må innføres rasjoneringstiltak.

Oljefesten snart over?

De siste årene har det kommet mange signaler som tyder på at oljefesten snart vil være over. USA passerte toppunktet for sin produksjon allerede på 1970-tallet, og Saudi-Arabia passerte sannsynligvis toppen i 1981. Den norske oljeproduksjonen nådde toppen i 2001, og Russland har etter alt å dømme også passert toppunktet. Mange spår at prisen på råolje vil øke kraftig i årene som kommer, og det kan føre til økonomiske og sosiale rystelser i en rekke land, frykter professor Kjell Aleklett i Association for the Study of Peak Oil & Gas.

Kamp om ressursene

I dag bruker verden tre ganger så mye olje som det vi finner. Det er gjort få store oljefunn siden 1970-tallet, og iflg. ASPO kan vi heller ikke regne med at det skjer i fremtiden. Verden har brukt ca. 950 milliarder fat olje på 100 år, og de gjenværende reservene er omtrent like store. De vil bli brukt opp de neste 25-30 årene, og det blir en kamp om ressursene, spår ASPO. Det skal ikke så mye fantasi til for å forstå hva som vil skje når produksjonen går ned uten at etterspørselen avtar og det ikke foreligger alternative energikilder og transportmetoder. Da bensinstasjonene i USA gikk tomme for bensin for kort tid tilbake, tok det ikke lang tid før det oppsto slagsmål i bilkøene og varemangel i butikkene. Det er lite hyggelig å tenke på hva som vil kunne skje på global basis og mellom nasjoner hvis oljeavhengigheten fører til matmangel som følge av transport-/kommunikasjonsproblemer i regioner som lenge har vært vant til overflod og har lav grad av selvforsyning...

Peak Oil

Alle vet at oljeproduksjonen før eller siden vil nå en topp. Denne toppen kalles ofte «Peak Oil». Det internasjonale energibyrået (IEA) mener at vi har 25 år til dette skjer, men de sier det med stadig større forbehold og ansvarsfraskrivelser. ASPO mener at den totale produksjonen av olje trolig når toppen om 3-5 år. Dersom toppen nås innen 5-10 år, har verden et stort problem, fordi hele transportsektoren i dag står uten realistiske alternativer til olje som kan tas i bruk i løpet av kort tid. Det understreker alvoret i situasjonen.

Den verste energikrisen i menneskehetens historie?

Vi kan stå foran den verste energikrisen i menneskehetens historie, sier den amerikanske oljeeksperten Matthew Simmons. Han har nylig utgitt boka «Twilight in the Desert - The Coming Saudi Oil Shock and the World Economy». Hvis det viser seg at oljereservene i Midt-Østen er mindre enn det som oppgis, eller at oljefelt bryter sammen, er vi ille ute. Vi har ingen plan B for hvordan etterspørselen etter olje skal dekkes i slike tilfeller, sier Simmons.

Store konsekvenser og omstillingsbehov

Uansett hvem som har rett og om dette vil ta 10, 20 eller 30 år, så er det fundamentale problemet at vi er mer eller mindre uforberedt på den nye situasjonen - selv om vi vet at den kommer i vår levetid og at den vil kreve store omstillinger. Folk flest er heller ikke klar over hvilke enorme økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser dette kan komme til å få for etablerte samfunnsstrukturer, bosettingsmønstre, landbruk, matvareforsyning, transportmidler, arbeidsliv, reiseliv og hverdagen for hver enkelt av oss. Det er uansett liten tvil om at den industrialiserte delen av verden vil bli mye hardere rammet enn regioner som har et mer «gammeldags» levesett og er mindre avhengig av olje.

En amerikansk rapport bestilt av USAs energidepartement konkluderer med at omstillingen fra dagens oljeavhengighet kommer til å ta minst 20 år. Hvis oljetoppen inntreffer tidligere, så kommer kostnadene for samfunnet til å bli betydelige - selv om omstillingen påbegynnes i dag. Hvis oljetoppen inntreffer i løpet av noen få år, mener rapportens forfatter at vi vil kunne få en økonomisk verdenskrise av hittil ukjente dimensjoner.

Mange konflikter med energipolitiske undertoner

Mediebildet er ofte dominert av saker som på en eller annen måte har tilknytning til olje og energi. Stabil energiforsyning er blitt et hett tema i EUs organer og i flere medlemsland etter problemene sist vinter, da Russland en kort periode stengte tilførselen av gass på grunn av en priskrangel med Ukraina. Svikten i gasstilførselen førte til at også vesteuropeiske land ble rammet. Norge er den nest største eksportøren av gass til Europa etter Russland, men har ikke mulighet til å erstatte noe særlig av den russiske gassen fordi produksjonen går for fullt allerede.

Krigen i Irak, Irans atomanlegg og en rekke andre konflikter har også sterke energipolitiske undertoner, og det er neppe tilfeldig at den vestlige verden er mer opptatt av å forsvare menneskerettigheter og å få fjernet diktaturer i land med høye oljeforekomster enn i andre deler av verden...

• Energi som våpen
• Norge har ikke gass til overs
• Europas sårbarhet til overflaten
• Olje og gass som russisk maktmiddel
• Rekordhøye priser på gass i Storbritannia
• Oljeutvinning i Barentshavet og områdene utenfor Lofoten
• Venezuelas statsoljeselskap overtar Statoils eierandel i den oljerike Maracaibosjøen
• Venezuela frykter at USA vil invadere landet for å ta kontroll over de enorme oljeressursene
• Usikre gassleveranser fra Russland setter fart i diskusjonen om å bygge ut mer atomkraft i Europa

Mulige konsekvenser

Hvis vi ikke lykkes med omleggingen fra olje til alternativ energi i tide, så kan det bl.a. føre til:

• Redusert global matvareproduksjon (som følge av for lite olje og gass til å produsere kunstgjødsel m.m.)
• Behov for økt grad av selvforsyning og mer lokal produksjon av matvarer og andre produkter
• Mindre import og transport av matvarer og andre produkter fra øvrige deler av verden
• Redusert bruk av kjøttprodukter og økt bruk av vegetarmat:
  Kjøttindustrien legger visstnok beslag på opp mot 1/3 av all olje- og elektrisitetsbruk på verdensbasis, og 40 % av norskprodusert korn brukes som fôr istedenfor menneskemat. Hvis det skulle oppstå energikrise og matmangel, vil økt bruk av kornprodukter, grønnsaker og frukt som menneskemat - istedenfor å la denne maten «prosesseres» via dyr - både øke den totale matmengden i vesentlig grad og samtidig bidra til redusert energiforbruk.
• Vesentlig høyere priser og avgifter på gass, bensin, diesel og andre oljebaserte produkter
• Redusert privatbilisme, rasjonering av drivstoff til privat forbruk og forbud mot «luksusforbruk»
• Økt satsing på kollektiv transport som ikke bruker fossilt drivstoff (tog, trikker, t-bane osv.)
• Høyere priser og avgifter på kjøp og bruk av private kjøretøyer og maskiner som bruker fossilt drivstoff
• Slutt på billige flyreiser (og en dramatisk generell reduksjon i flytrafikken - både i jobb- og fritidssammenheng)
• Mangel på produkter som produseres av olje (over 500.000 ulike produkter, blant annet en rekke medisiner)
• Bortfall av arbeidsplasser som pr. i dag er knyttet til oljeutvinning og produksjon av oljebaserte produkter
• Konkurser og arbeidsløshet i bedrifter som indirekte blir rammet av høyere oljepriser og redusert tilgang på olje
• Stort behov for ombygging og/eller utskifting av kjøretøyer og maskiner som bruker fossilt drivstoff
• Problemer med drivstoffmangel for de virksomhetene som skal utvikle ny teknologi og omarbeide gamle løsninger
• Økt behov for kortsiktig(?) bruk av andre ikke-fornybare og forurensende energikilder som kull og atomkraft
• Sikkerhetspolitiske utfordringer - kanskje spesielt for et lite land som er så rikt på olje, gass og vannkraft som Norge
• Behov for endringer i bosettingsmønster, arbeidsliv, fritidsaktiviteter og livsstil:
  Det blir viktig å ha kort vei til jobb, butikker og helse-/velferdstilbud (helst innen gangavstand eller tilgjengelig via kollektiv transport). Det kan for øvrig være lurt å ha kort vei til hytta, og store fritidsbåter og biler med høyt drivstoff-forbruk vil neppe bli tillatt brukt i en situasjon med knapphet på olje...

Historien har heldigvis vist at menneskehetens kreativitet og problemløsningsevne ofte øker i krisetider. Forhåpentligvis vil det også skje i forbindelse med overgangen fra olje til mer varige energiformer. Redusert tilgang på olje vil faktisk på sikt kunne føre til en verden og en livsstil som mange vil oppleve som bedre enn den vi har nå.

En del forskere og eksperter mener at oljemangelen blant annet vil kunne føre til:

• Økt fokus på fornybare ressurser og ny teknologi
• Mindre forurensning og reduserte utslipp av klimagasser
• Større fokus på energiøkonomisering og alternative energikilder
• Økt behov for arbeidskraft til produksjon av solcellepaneler, vindmøller o.l.
• Flere arbeidsplasser i nærheten av der folk bor, økt bruk av hjemmekontor o.l.
• Færre «sovende» drabantbyer og mer «levende» og selvforsynte lokalsamfunn/bydeler

Sluttkommentar

Skremselspropaganda og dommedagsprofetier vil sikkert mange mene... La oss håpe det :-) Jeg er på ingen måte noen ekspert på dette området, men tror det er viktig med økt bevisstgjøring og økt engasjement blant folk flest rundt disse problemstillingene. At oljen en gang vil ta slutt er det ingen tvil om. Spørsmålet - som ingen i dag kan gi et klart svar på - er når det vil skje og om vi vil være forberedt og kan unngå en krise når tilgangen ikke lenger dekker behovet.

Det er både tankevekkende og skremmende at de som hevder at vi kan være på vei inn i en verdensomspennende krisesituasjon etter alt å dømme baserer sine standpunkter på tilgjengelige fakta, mens optimistene som mener at Peak Oil er overdramatisert ser ut til å basere sine standpunkter på antakelser og håp...

Erfaringsmessig har det vist seg at dette gamle visdomsordet ofte stemmer:

«Enhver sannhet passerer gjennom tre stadier før den erkjennes:
Først latterliggjøres den, så motarbeides den og så anses den som selvsagt.»
(Arthur Schopenhauer, filosof, 1788-1860)

Attraktive arbeidsplasser

Selskaper som stiller seg positive til muligheten for å kombinere jobb og familieliv, oppfattes som mer attraktive enn andre selskaper, skriver tidsskriftet Arbeidsliv i Norden. Imaget blir mer positivt, og dette gjenspeiles i rekruttering, resultat og kundetilfredshet. Dette er også bakgrunnen for at det finske instituttet for arbeidsmiljø har laget et handlingsprogram for å oppnå bedre balanse mellom arbeid og familieliv. Det legges vekt på at det ikke bare er barnefamilier som har behov for økt fleksibilitet, da mange har flere omsorgsforpliktelser i ulike faser av livet. Undersøkelser viser at en av fem menn og en av fire kvinner i alderen 45-64 år i tillegg til arbeidet tar hånd om en person som trenger hjelp på grunn av høy alder, sykdom eller funksjonshemning.

Utdrag: «Att kombinera familj och arbete har närmast setts som ett problem för småbarnsfamiljer, och på arbetsplatserna tycker många fortfarande att familjelivet är en privatsak. Det här är på väg att förändras, och nu talar såväl forskare som fackliga representanter och även arbetsgivare om ökad flexibilitet som en förutsättning för den som i framtiden vill anställa personal. I takt med att befolkningen åldras dyker nämligen också nya krav upp, och de gäller inte skötsel av småbarn utan föräldrar samt andra behov av flexibelt arbetsliv. 95 % av de tillfrågade - och en ännu större andel chefer - ansåg att ett företag framstår som en mycket mer lockande arbetsplats om det är känt för att befrämja flexibla lösningar när det gäller arbetslivet. Däremot visar rapporten att det inte finns några universella lösningar eller «best practice» som kan tas i bruk på alla arbetsplatser. Vardagslivets pussel är unikt för alla människor och de förändras med tiden.»

• Statens arbeidsmiljøinstitutt: Når hverdagen fungerer er det også lettere å arbeide
• Arbetshälsoinstitutet: När vardagen fungerar är det också lättare att orka arbeta

Den tause revolusjonen

I løpet av de siste tiårene har makten flyttet seg fra nasjonalstater til multinasjonale selskaper, fra folkevalgte politikere til økonomer og finanselite. Økonomi er blitt den nye politikken, og jakten på fortjeneste veier tyngre enn sosiale spørsmål. Demokratiet taper; toppsjefer og mediemoguler tar over makt og innflytelse. Noreena Hertz har doktorgrad i økonomi fra Cambridge og har gått fra børs til barrikade. I boka «Den tause revolusjonen - global kapitalisme og demokratiets død» beskriver hun trusselen mot demokratiet og gjør konsekvensene av globaliseringen forståelig. Hun trekker trådene tilbake til den kalde krigens slutt og gir en alarmerende beskrivelse av vår egen samtid. Hun utfordrer oss alle til å skape en globalisering hvor vi selv kan bestemme over våre liv og omgivelser. Les intervju

The Corporation

For en tid tilbake sendte NRK den interessante dokumentarserien «The Corporation». Serien er et tankevekkende bidrag til en viktig debatt om næringslivets rolle i samfunnet. For 150 år siden var et aksjeselskap en ganske ubetydelig institusjon. I dag påvirker de verdensomspennende multinasjonale selskapene livene våre mer enn de fleste av oss er klar over. Hva innebærer det at så mye makt gis til en institusjon som i seg selv er amoralsk med ett overordnet mål - å tjene mest mulig penger for aksjeeierne? Mange av selskapene som omtales i dokumentaren har vært involvert i å kaste demokratier over bord hvis det har øket mulighetene for større profitt. «The Corporation» er belønnet med flere priser - bl.a. publikumsprisen for dokumentarfilm på Sundance Film Festival.

Herreavdelingen

Norges beste radioprogram? I hvert fall et av de morsomste! Programmet sendes hver tirsdag fra kl. 2200 i NRK P1 og er et glitrende tilbud til alle unge voksne som setter pris på elevert vås akkompagnert av friske toner. Finn Bjelke og Yan Friis - to herrer med usedvanlig god musikksmak - spiller gamle godbiter fra 60-, 70- og 80-tallet og tar opp interessante problemstillinger som det svært sjelden blir snakket om i andre sammenhenger...

Ingrid Bjørnov - Herreavdelingens kvinnelige alibi - leverer sine betraktninger om hvordan herrer lever sine liv og forklarer hvordan kvinner egentlig ser på oss. Alt dette kombinert med velvalgt pop-/rockmusikk, underfundig humor, en jevn strøm av gode innspill og kommentarer fra «familien» samt konkurranser med flotte premier (jeg har vunnet et par ganger :-) Les mer på Herreavdelingens hjemmeside - Se omtale i Aftenposten