Frivillige skaper verdier for mer enn 100 milliarder
Det er over halvparten så mye som hele industrien til sammen. Aldri før har den økonomiske verdiskapingen vært større i frivillig sektor. I tillegg kommer verdien de frivillige bidrar med i form av et varmere, mer levende og mer inkluderende samfunn – som ikke lar seg måle i kroner og øre.
- Statistisk Sentralbyrås satellittregnskap synliggjør det enorme bidraget fra alle de engasjerte frivillige til den nasjonale økonomien. Det er fantastisk at vi i Norge nedlegger mer enn 115.000 ulønnede årsverk år etter år, sier generalsekretær Birgitte Brekke i Frivillighet Norge.
Vi bidrar med 20.000 hver
De ferske tallene viser at frivillige bidrar med 101 milliarder til den nasjonale økonomien. I samme år bidro norsk industri med 179 milliarder. Gjennom et år yter hver innbygger i snitt en frivillig innsats som SSB beregner til en verdi av 20.000 kroner. Men vel så viktig som den målbare verdien, er tilliten, gleden og de varmere lokalsamfunnene som skapes.
- Det er en myte at den norske dugnadsånden er på retur. Vi ser tvert i mot at frivillig arbeid aldri har hatt så stor økonomisk verdi eller betydning for folk som nå, sier Brekke.
Ideen om redusert kjøpekraft
– og mer fritid – er overmoden for utprøving i det norske samfunnet.
En undersøkelse foretatt på vegne av Framtiden i våre hender i 2010, viste at mer enn 70 prosent av norske kvinner og 60 prosent av norske menn ønsker mer fritid framfor flere kroner i lommeboka.
Undersøkelsen bekrefter det som Framtiden i våre hender har hevdet i lang tid; for de aller fleste husholdninger har den materielle utviklingen trolig nådd et metningspunkt. Andre verdier teller nå mer eller like mye som videre materiell vekst. Mange politikere er
imidlertid fortsatt døve for slike grunnleggende holdningsendringer i befolkningen...
Jeg takker for hyggelige tilbakemeldinger og ønsker alle et godt nytt år! Har du noen å være glad i, så vis det!
Har du ingen, så stell ekstra pent med deg selv. Livet er kort, og mye kan skje i 2013...
En nyttig øvelse for mange i vår del av verden ved overgangen til et nytt år, kan være å bruke mer tid på å verdsette alt det vi har og mindre tid på medieskapte behov og andre menneskers forventninger.
Det er mange som har det vondt og vanskelig også i Norge, og de fleste har erfart at motgang er tungt i alle livsfaser og livssituasjoner, men i et globalt og historisk perspektiv er vi som lever i den rike delen av verden på dette tidspunktet i verdenshistorien så privilegerte at vi ikke skjønner det selv.
Bare en kort flytur fra der du sitter nå, er det millioner av mennesker som ikke vet når eller hvordan de skal finne sitt neste måltid, om de får et varmt og trygt sted å sove i natt eller om barna kommer til å overleve ut denne uka. Det er grusomt å tenke på at
over 40 millioner mennesker – akkurat nå – er på flukt fra kriger og konflikter, og at mer enn halvparten av dem er barn og ungdom!
De aller fleste av problemene våre blir svært bagatellmessige sammenlignet med mennesker som lever i områder med konstant utrygghet og hvor det å overleve fra dag til dag er en kontinuerlig kamp. Tenk litt på det neste gang du synes livet er vanskelig...
Et annet interessant tankeeksperiment kan være å tenke på hvordan du selv ville ha hatt det hvis du hadde vært født for
eksempel 50, 100 eller 200 år tidligere. Det er ikke mange generasjoner siden Norge var et av Europas fattigste land, og det skal ikke mye historiekunnskap og innlevelsesevne til for å innse at mye ville ha vært veldig annerledes i forhold til det livet de fleste av oss lever i dag – både med tanke på materielle goder, sosiale forhold,
velferdsordninger, kjønnsrollemønster, utdanning, jobb, fritid, kommunikasjon, reiseliv, tekniske hjelpemidler osv.
Det er lett å glemme at det ikke bare er den ufattelige teknologiske og økonomiske utviklingen i forrige århundre som har gjort dagens virkelighet mulig, men at det også ligger mange tapte liv og en rekke visjonære politiske beslutninger til grunn for den levestandarden og de velferdsgodene vi tar for gitt i dag. Mange av dem som brukte et helt liv på å kjempe for sosial utjevning eller endte sine liv i en skyttergrav, fortjener at vi sender dem noen tanker i takknemlighet litt oftere. De fortjener også at vi som lever nå bruker mer av den tiden vi selv har til disposisjon på denne planeten til å kjempe for å opprettholde og videreutvikle det tidligere generasjoner har oppnådd – særlig i et globalt perspektiv.
Det er dessverre ingen selvfølge at barn som blir født i vår tid vil få det like bra som oss, og historien har vist at omveltninger kan komme brått – ofte som følge av fattigdom og sosial urettferdighet. Den kalde krigen mellom øst og vest er heldigvis over, men
den enorme kløften mellom den rike og den fattige delen av verden samt den mangelfulle kontrollen med masseødeleggelsesvåpen skaper grobunn for så mange potensielle konflikter, terrorhandlinger o.l. at det er alvorlig grunn til bekymring.
Heldigvis er det også mye positivt som skjer, og på mange områder går verdensutviklingen definitivt i riktig retning. Likevel er det lett å tenke at det er lite vi som enkeltmennesker kan gjøre for å påvirke tingenes tilstand og at vi har liten innflytelse på «the big picture». Det er ikke nødvendigvis sant, for historien har ofte vist at én persons innsats kan være helt avgjørende og at vi alle har mer påvirkningskraft og større evne til å hjelpe og inspirere andre enn vi selv tror :)
Spørsmålet vi alle bør stille oss selv er derfor:
«Hva kan jeg gjøre for at verden skal bli et bedre sted å leve – både for mine nærmeste, for mennesker som på grunn av tilfeldigheter, uflaks eller ytre omstendigheter har det mye vanskeligere enn meg og for kommende generasjoner?»
Hvis du tenker grundig gjennom dette, så tror jeg du vil bli overrasket over hvor mye du faktisk kan gjøre! En slik gjennomgang av egne tanker, refleksjoner og prioriteringer kan uansett være nyttig og interessant, og mange vil oppleve dette som en veldig utviklende og spennende modningsprosess. Kanskje vil det også føre til at du på sikt flytter fokus fra aktiviteter som du nå
bruker mye tid og energi på – men som du innerst inne føler er lite tilfredsstillende – og over til ting som er mer i samsvar med din egen intuisjon og samvittighet...
Lykke til!
Til ettertanke
If you woke up this morning with more health than illness, you are more fortunate than the million who will not survive this week.
If you have food in your refrigerator, clothes on your back, a roof over your head and a place to sleep, you are richer than 75 % of this world.
If you have money in the bank or in your wallet, you are among the top 8 % of the world's wealthy.
If you can read this message, you are more blessed than over two billion people that cannot read anything at all.
If you hold up your head with a smile on your face and are truly thankful, you are blessed because the majority can, but most do not.
We would all be more happy and have plenty to be grateful for if only we would count our blessings rather than our problems. You are so blessed in ways you may never even know.
«Given the amount of unjust suffering and unhappiness in the world, I am deeply grateful for, sometimes even perplexed by, how much misery I have been spared.» (Dennis Prager)
«If we just worry about the big picture, we are powerless. So my secret is to start right away doing whatever little work I can do. I try to give joy to one person in the morning, and remove the suffering of one person in the afternoon. If you and your friends do not despise the small work, a million people will remove a lot of suffering.» (Sister Chan Khong)
«Of all those people who went before to prepare the way for us, most of those people will not ask us to pay them back. But what they do ask of us is to pay it forward – that we make this world a better place for those who come after us in just the way that they made this a better place for us.» (Naomi Tutu)
«So many people walk around with a meaningless life. They seem half asleep, even when they are busy doing things they think are important. This is because they're chasing the wrong things. The way you get meaning into your life is to devote yourself to loving others, devote yourself to your community around you, and devote yourself to creating something that gives you purpose and meaning.»
(Mitch Albom)
«It is not by accident that the happiest people are those who make a conscious effort to live useful lives. Their happiness, of course, is not a shallow exhilaration where life is one continuous intoxicating party. Rather, their happiness is a deep sense of inner peace that comes when they believe their lives have meaning and that they are making a difference for good in the world.» (Ernest Fitzgerald)
«Vi er 1.000 mennesker her i dag i denne ærverdige salen. La oss for en liten stund tenke oss at vi representerer hele verdensbefolkningen. De 200 som sitter til venstre for meg er verdens rike befolkning, som forbruker 80 prosent av de tilgjengelige ressursene. De 400 til høyre for meg lever på en inntekt som er lavere enn 2 $ pr. dag. Den underprivilegerte gruppen av mennesker til høyre for meg er verken mindre intelligent eller mindre verdt enn deres medmennesker på den andre siden av midtgangen. Det var kun skjebnens spill som gjorde at de ble født inn i denne gruppen. I virkelighetens verden vil en slik skjevhet i levekår uunngåelig føre til ulike muligheter, og i mange tilfeller til at man mister håp. Og enda verre er det at de fattiges kår så altfor ofte forverres av og resulterer i brudd på menneskerettighetene, mangel på god styring og en dyptgripende følelse av urettferdighet. Denne kombinasjonen skaper naturlig nok god grobunn for borgerkrig, organisert kriminalitet og ulike former for ekstremisme.» (Mohamed ElBaradei)
On December 10 2007, Led Zeppelin took the stage at London's O2 Arena to headline a tribute concert for dear friend and Atlantic Records founder Ahmet Ertegun. What followed was a two-hour-plus tour de force of the band's signature blues-infused rock'n'roll that instantly became part of the legend of Led Zeppelin. Founding members John Paul Jones, Jimmy Page and Robert Plant were joined by Jason Bonham, the son of their late drummer John Bonham, to perform 16 songs from their celebrated catalog including landmark tracks «Whole Lotta Love», «Rock And Roll», «Kashmir» and «Stairway To Heaven». Although 20 million people applied for tickets, the band's first headline show in 27 years was seen only by the 18.000 ticket holders who were fortunate enough to have secured seats through the worldwide lottery.
Pale Blue Dot
Romsonden Voyager 1 ble sendt opp den 5. september 1977 for å utforske de ytre delene av solsystemet, og den er fortsatt på vei utover i verdensrommet. Den 14. februar 1990 snudde den kameraene bakover og fotograferte planetene i vårt solsystem. Mannen som foreslo dette, astronomen og forfatteren Carl Sagan (1934-1996), møtte først motstand, men fikk til slutt gjennomslag for idéen. Et av de bildene som ble tatt kalles Pale Blue Dot og viser
Jorden sett fra en avstand på ca. 6,4 milliarder kilometer!
I en forelesning den 11. mai 1996 snakket Carl Sagan om noen av de refleksjonene han hadde gjort seg i forbindelse med bildet. Det er en usedvanlig tankevekkende tekst som virkelig setter ting i perspektiv. Den burde være obligatorisk lesning for alle statsledere, militære ledere, religiøse ledere, industriledere, politikere og andre som har makt og mulighet til å påvirke verdensutviklingen. Jeg er neppe den eneste som skulle ønske at det var mindre oppmerksomhet rundt medieskapte problemstillinger og konflikter som ofte skyldes
maktbegjær, konstruerte forskjeller eller gammel overtro. I vår tid er det utvilsomt behov for en større grad av ydmykhet for den sårbare planeten vi bor på og økt forståelse for de reelle problemstillingene vår sivilisasjon står overfor...
Oslo 1980-2000 er tiårene da bykjernen får en ny himmelrand og nye oaser. Dette skjer gjennom signalbygg som blant annet Oslo Plaza Hotel, samtidig som deler av bytrafikken flyttes under jorda, og det blir skapt store trafikkfrie områder som Rådhusplassen og Akershusstranda.
Dagliglivet i Oslo forandrer seg på flere måter. Ikke minst utvikler Oslo-folk i disse tiårene en bevissthet om at vi lever i en flerkulturell by, med de muligheter og utfordringer dette medfører. Oslo er i stadig forandring
– og de rundt 400 bildene og de ledsagende tekstene gir en spennende reise tilbake til en tid vi regner for vår egen. Men der likevel så mye er annerledes enn i dag.
Til sammen dekker de fem Oslo-bøkene nå hele tidsperioden fra 1900-2000. Serien gir et unikt innblikk i byens historie og folkeliv, der hovedfokus hele tiden er den nære hverdagen. Bøkene er et godt verktøy med tanke på å lage bro mellom generasjonene. Her er nok av referanser å ta tak i, uavhengig av alder.
Til sammen presenterer Oslo-bøkene over 2000 bilder i stort format. Hvert bilde forteller sin historie. Og ikke minst: mange av bildene vil gi leseren assosiasjoner til egne historier. Minnene strømmer på når de får litt hjelp. Her er bare å gi seg hen!
Oslo 1960-1980 formidler de spennende 1960- og 1970-årene i Oslo, med sterke ideologiske strømninger og store forandringer. Utdanningsrevolusjon, kvinnefrigjøring, visebølgen, innvandring, Vietnamkrigen, EF-strid, narkotikamisbruk, økende bilisme, miljøspørsmål og sanering av sentrale bystrøk er noen av temaene som opptok Oslo-folk den gang og som satte sitt preg på dagliglivet.
For noen er dette barndommens og ungdommens Oslo, for andre er det en del av familiens historie. Gjennom mer enn 400 bilder gjenskapes mange nok øyeblikk fra denne tiden til at de som selv har opplevd den, kan finne igjen brokker av sin egen historie. Og for generasjonene etter: å bli bedre kjent med disse to tiårene som er deres nære fortid.
Boka er laget for alle som direkte eller indirekte har et forhold til Oslo. Den forteller om hva som var, og som har dannet grunnlaget for det som er kommet siden. Nettopp dette doble perspektivet gjør det historiske tilbakeblikket spennende. Boka blir dermed også et speil på dagens Oslo.
I motsetning til første bind,
Oslo 1945-1960,
som viser hvordan byen så ut og ble videreutviklet i de to første tiårene etter krigen, setter bind to,
Oslo 1960-1980, i langt større grad søkelyset på hva man var opptatt av, på tidsstrømninger og hendelser. Men fortsatt er temaene valgt ut fra perspektivet om å la hverdagslivet for det brede lag av Oslos befolkning stå i sentrum. Derfor kan også boka bli et viktig bindeledd mellom generasjonene.
Hverdagsliv på 60- og 70-tallet
Utdrag av artikkel fra Aftenposten 15.10.2008: «Trikkebilletten kostet 70 øre i 1960, mens en liter høyoktan bensin kostet 1,09 kroner i 1962. Året før var det stor ståhei med en gripende tale av formannen i Telefonsøkendes forening da en ny telefonkiosk ble innviet i Ekraveien. I 1963 fikk byen sin første kinesiske restaurant – i Sofies gate. I 1966 ble en 17-åring nektet å begynne på Teisen realskole og gymnas på grunn av sin – etter dagens syn – moderate skjegg- og hårlengde. For jentene var det tid for hårsåter og miniskjørt. Tre år senere var Trond-Viggo Torgersen med i Persbråtenrevyen. Og så sent som i 1972 hadde byen fremdeles ca. 1800 klaskedoer...»
Øyeblikk av tid
I 1994 deltok brødrene Rolf og Birger Johannessen i et filmopptak på
Grünerløkka. Opptakene ble en stemningsrapport om tid fra en kølabu
(vedhandler) i
Thorvald Meyers gate. I dag er det en
parkeringsplass der den gamle kølabua lå. Opptakene ble aldri offentliggjort, men er nå lagt ut på YouTube.
Dette er et fint portrett av to gamle arbeidskarer som forteller om minner og hverdagsopplevelser fra sitt eget liv. Alt
med en tankevekkende undertone som sier mye om bakgrunn, oppvekst,
beskjedenhet, livsinnstilling, trivsel, takknemlighet og
levd liv.
Et nydelig tidsbilde og et fascinerende tilbakeblikk på vår
nære fortid...
Revolver - en skarpladd plateguide til rockhistorien
Asbjørn Bakke har i 25 år vært en av Norges dyktigste og mest profilerte rockkritikere, blant annet som redaktør i musikkavisen
Nye Takter på 1980-tallet og i Aftenposten. Nå har han debutert som forfatter med boka Revolver - en skarpladd plateguide til rockhistorien. Etter mitt syn en helt fantastisk bok - både når det gjelder konsept, innhold, design/layout og informasjons-/underholdningsverdi. Boka fungerer både som et nyttig oppslagsverk, som en guide hvor man kan fordype seg i ulike plater/artister, som kilde til informasjon om konserter i Norge og som en fascinerende coffee table book.
En bok som dette blir nødvendigvis preget av subjektive vurderinger og utvalg, men det er noe av det som gjør boka leseverdig. Asbjørn Bakke skriver med stor innsikt, mye humor og interessante innfallsvinkler. Artist- og plateomtalene inneholder en rekke gode observasjoner, tankevekkende sitater og kommentarer som forklarer artistens/bandets posisjon og betydning for samtiden og ettertiden - både i en musikkhistorisk og samfunnsmessig kontekst. Boka er for øvrig krydret med massevis av unike konsertbilder, billetter, annonser, avisomtaler, plakater og utklipp i tilknytning til konserter i Norge.
Han har åpenbart brukt mye tid på å høre gjennom både gamle favorittplater og de platene som er mindre vellykkede. I noen tilfeller har dette ført til at han har blitt nødt til å revurdere tidligere synspunkter, men som han skriver i forordet: «Underveis har jeg fått bekreftet at hukommelsen ikke er til å stole på og at sammenhengende lytting og tid gjør noe med vurderingen av musikk. Flere plater jeg anmeldte da de kom ut har endret karakter - bokstavelig talt. Plater jeg mente var mesterverk i sin tid kan ha falmet med årene, mens andre har latt tiden jobbe for seg og fortjener rehabilitering. Men de fleste fikk behandling som fortjent i første runde.»
Noe av det mest positive med boka er at forfatteren heldigvis ikke har de tradisjonelle «skylappene» og fordommene som mange andre journalister/forfattere dessverre har. Han behandler derfor såpass forskjellige artister som eksempelvis ABBA, Nick Drake, Billie Holiday, Kraftwerk, Motörhead, Prince, Talking Heads, Steely Dan og Tom Waits med samme innsikt, forståelse og respekt. Det er veldig befriende, og forhåpentligvis kan det bidra til at mange av leserne åpner ørene sine for musikk de ikke trodde at de likte (eller som de synes det er litt flaut å innrømme at de liker :-)
Boka inneholder dessuten mengder av interessant kuriosa. Visste du f.eks. at The New Yardbirds spilte på Manglerud-klubben i Oslo den 23. september 1968, dvs. noen uker før Jimmy Page, Robert Plant, John Paul Jones og John Bonham skiftet navn på gruppa til Led Zeppelin? Norske «rockarkeologer» tviler på at dette er riktig, men
Robert Plant har visstnok selv hevdet at denne konserten fant sted, og flere personer mener bestemt at de så dem der - bl.a. Geir Schau som hevder at det bare var 11 mennesker til stede på denne konserten...
Jeg har for øvrig hatt gleden av å bidra med en del av mine egne konsertbilder, billetter og utklipp, så for meg fungerer deler av boka nesten som en litt personlig «minnebok» som får meg til å tenke tilbake på noen av de største musikkopplevelsene jeg har hatt. Hvis du har vært innom de konsertbildene som er lagt ut på denne hjemmesiden, så vil du kanskje kjenne igjen bilder i boka av bl.a. David Bowie, The Clash, Peter Gabriel, Genesis, The Ramones, Bruce
Springsteen, Rod Stewart, Thin Lizzy, Frank Zappa og ZZ Top. Golden years & glory days...
En stor takk til Asbjørn Bakke, bilderedaktør Ask Brantenberg Cold og Damm forlag for glimrende utført arbeid.
Hvis du ikke allerede har kjøpt Revolver eller fått den i gave, så anbefaler jeg boka på det varmeste! Les mer
Peak oil – er vi forberedt på en fremtid med mindre olje?
Tenker du av og til på hvor mye av ditt eget dagligliv som er avhengig av
olje og oljebaserte produkter? Transport til og fra jobb, en rekke
plastprodukter i hus og hjem, store mengder emballasje/innpakning, PC-en du
bruker akkurat nå...
Mange bruksområder og enormt forbruk
Hver
dag omgir vi oss med langt flere produkter laget av olje og gass enn de fleste
er klar over. Matproduksjonen er også avhengig av olje. Vi må ha olje til å pløye åkeren, sprøytemidlene er laget av olje, kunstgjødsel produseres ved hjelp av store mengder olje eller gass. Maten transporteres med oljedrevne lastebiler og skip, og transporten fra produsent til forhandler og fra forhandler til forbruker foregår også stort sett med bil.
Det er også lett å glemme at veldig mange av de tingene vi bruker er produsert i andre deler av verden. På TV-en står det «Made in Japan», på MP3-spilleren står det «Assembled in China», genseren du har på deg er kanskje laget på en fabrikk i Singapore, eplet du nettopp spiste var merket med «Südtirol» og kaffen du drikker er ikke akkurat produsert i nabolaget...
Det meste av maten og nesten alle de produktene vi bruker til daglig transporteres over lange strekninger før de når frem til oss som forbrukere, og både transporten og alle mellomleddene krever enorme mengder med olje og energi.
Grunnlaget for vår livsstil og levestandard
Store deler av vår sivilisasjon og levestandard er på mange måter bygget på olje og en forestilling om at det alltid vil være tilgang på billig og lett tilgjengelig energi. Vi har bygget opp en økonomi og en livsstil som forutsetter at det produseres stadig mer olje, og i løpet av få generasjoner har vi blitt vant til at dette er en slags normaltilstand. Dette «petroleumssamfunnet» var en ukjent verden for bare 100 år siden. Vi tenker sjelden på at oljen er en begrenset og ikke-fornybar ressurs, og vi tør ikke tenke på hva som vil kunne skje når olje og gass blir mangelvare, prisene mangedobles og det kanskje må innføres rasjoneringstiltak... Les mer