Stille dager
- Jeg rusler rundt og samler røsslyng, roer
hjertet mitt med sang, styrker blikket mitt
i lange syn - ser høsten reise seg i all
sin brann - høre uglen pipe. Går gjennom
myrer og gjennom grunne dammer. Vet at
jeg skal forsvinne en dag, flyte bort. For aldri
mer å vende tilbake. Det er
en sår
sang. Det er
en dyp
visshet som jeg aldri kan dele med
padden der den sitter på samme
utpost dag etter dag: padden i sitt
eget bilde, også
nå i høstens store brann. Jeg går i
røsslyng i mitt eget hjerte, stryker hånden varsomt over
øynene mine og vet at alle bilder skal skrus av
en dag og jeg bæres bort fra dette stedet.
Men fremdeles vandrer jeg her oppe. Suger
til meg av dette landskap - lagrer det som
bark, som årringer under
huden. Som såre bilder fra en reise.
Arild Nyquist
(1937-2004)
Helgetips
