|
|
Datautstyr til overs?April 2004 (oppdatert september 2011)
Årlig utrangeres store mengder datautstyr, og det meste kastes rett i søpla. Norske databrukere går til anskaffelse av ny PC gjennomsnittlig hvert tredje eller fjerde år, og hvis den gamle PC-en ikke gis bort, havner den vanligvis i søpla, i kjelleren eller på et støvete lagerrom. Men det finnes bedre løsninger for hva du bør gjøre med utdatert datautstyr.
Bare her i landet finnes det godt over en halv million skolebarn, og tusenvis av dem er uten tilgang til tilfredsstillende datautstyr på skolen, hjemme eller begge steder. Samtidig finnes det mange frivillige organisasjoner og veldedige foreninger med små budsjetter og et stort behov for PC-er (se nedenfor). Likevel kastes eller stues det bort tusenvis av utdaterte, men fullt brukbare PC-er hvert år.
I Norge har vi rundt 145.000 tonn avfall fra elektriske og elektroniske produkter hvert år. 10.000 tonn av dette er datamaskiner, det vil si over 27 tonn hver eneste dag. Maskinene inneholder store mengder helse- og miljøskadelige stoffer, blant annet såkalte bromerte flammehemmere - en fellesbetegnelse på en gruppe kjemiske stoffer som regnes for å være blant de farligste miljøgiftene vi bruker til daglig og som kan skade lever, nervesystem og fremtidig forplantningsevne hos dem som nå er barn. De brukes blant annet for å gjøre datamaskiner og fjernsyn mindre brannfarlige, og det er hovedsakelig kretskortene i PC-er og fjernsyn som inneholder de skadelige stoffene.
I 2003 ble store mengder miljøgifter funnet på søppelfyllinger på Østlandet, og Statens Forurensningstilsyn ba Norsk Institutt for Luftforskning om å undersøke seks søppelfyllinger samt blåskjell og torsk i Oslofjorden. Hensikten med undersøkelsen var å avdekke eventuelle bromerte flammehemmere. Ifølge Aftenposten var resultatet av undersøkelsen like klart som det var skremmende. De skadelige stoffene ble funnet i sigevannet fra samtlige seks søppelfyllinger; Grønmo i Oslo, i Kristiansand, Arendal, Larvik, Drammen og Fredrikstad. En spredning av forurenset sigevann kan skje via bekker og elver til innsjøer og kystområder hvor de tas opp av organismer i vannet. Stoffene er ikke akutt giftige for mennesker, men ved langvarig eksponering er det påvist at de kan gi leverskade, og det er mistanke om at flere av stoffene kan gi hormoneffekter og skader på nervesystemet.
Er du interessert i å donere bort datautstyret ditt til en skole eller en veldedig organisasjon? Her er noen tips:
Sjekk at alt, inkludert skjerm, mus, modem, nettverkskort, diskettstasjon, periferiutstyr osv. fungerer som det skal. Hvis noe ikke virker som det skal, bør du gi beskjed om dette, slik at du sparer mottakeren for unødig bryderi.
Husk å sende med alle tilhørende kabler eller løse strømforsyninger. Merk gjerne tilbehøret, slik at det blir enklere for mottakeren å sette utstyret sammen.
Hvis du har tatt vare på bruksanvisninger, CD-er, disketter, drivere o.l. som hører til utstyret og som du ikke selv får bruk for senere, så bør dette vedlegges.
Slett operativsystem og alle applikasjoner. Overskriv dataene fremfor bare å slette dem. Når du sletter et dokument på datamaskinen er det som regel bare «pekeren» til informasjonen som blir slettet. Dermed blir mye informasjon som kan være sensitiv liggende på harddisken, noe som er spesielt uheldig hvis den blir kastet uten at informasjonen er fjernet på en sikker måte. Datafiler kan gjenopprettes hvis de ikke overskrives med programmer som f.eks. IBAS Ontrack Eraser.
Ta kontakt med en lokal skole eller veldedige organisasjoner som kan ha behov for brukt datautstyr. Er du i tvil, kan du kontakte kommunen eller et av de selskapene som har spesialisert seg på returordninger for brukt datautstyr.
Alternativ Data ble etablert i 1988 og har siden oppstarten fungert som en «børs» for kjøp og salg av brukt datautstyr. I 1999 etablerte de SkolePC-ordningen. Målet med ordningen er å gi alle skoleelever tilgang til en PC i undervisningen.
Miljøverndepartementet innførte den 1. juli 1999 en forskrift som regulerer behandlingen av kasserte elektriske og elektroniske produkter. Formålet med forskriften er å redusere de miljøproblemene som oppstår når slike produkter ender som avfall. Knyttet til dette plikter nå alle leverandører av EE-produkter å sørge for innsamling, sortering, gjenvinning og annen forsvarlig behandling av EE-avfall. Eurovironment ble etablert våren 1999, da flere mente at bransjeorganisasjonenes løsning i forbindelse med forskriften ikke var godt nok tilrettelagt for IT-bransjen.
FAIR (Fair Allocation of Infotech Resources) er en
humanitær organisasjon som hjelper utviklingsland med
ressurser innen informasjonsteknologi. FAIR mottar datautstyr både fra
bedrifter og privatpersoner og sørger for at utstyret kommer til
nytte i fattige deler av verden. Hver 4. nordmann eier i dag sin
egen datamaskin, men i utviklingsland er det ikke
vanlig med mer enn én PC for hver 400. innbygger.
PCretur er et miljøsamarbeid mellom Elretur, Ibas og Alternativ Data for gjenbruk av PC-er til skolebarn i Norge. Ordningen innebærer henting av datautstyr, sikker og sertifisert sletting og overføring til skoler som trenger det.