Home

Tastatur med tast for resirkuleringDatautstyr til overs?

April 2004 (oppdatert september 2011)

Har du ryddet og funnet gammelt datautstyr som har liten eller ingen verdi ved salg, men som fortsatt er fullt brukbart? Det siste du må gjøre er å kaste utstyret på søppelfyllingen!

Årlig utrangeres store mengder datautstyr, og det meste kastes rett i søpla. Norske databrukere går til anskaffelse av ny PC gjennomsnittlig hvert tredje eller fjerde år, og hvis den gamle PC-en ikke gis bort, havner den vanligvis i søpla, i kjelleren eller på et støvete lagerrom. Men det finnes bedre løsninger for hva du bør gjøre med utdatert datautstyr.

Gi til skoler eller veldedige organisasjoner

Bare her i landet finnes det godt over en halv million skolebarn, og tusenvis av dem er uten tilgang til tilfredsstillende datautstyr på skolen, hjemme eller begge steder. Samtidig finnes det mange frivillige organisasjoner og veldedige foreninger med små budsjetter og et stort behov for PC-er (se nedenfor). Likevel kastes eller stues det bort tusenvis av utdaterte, men fullt brukbare PC-er hvert år.

Bruk returordningen

27 tonn avfall fra datautstyr daglig

I Norge har vi rundt 145.000 tonn avfall fra elektriske og elektroniske produkter hvert år. 10.000 tonn av dette er datamaskiner, det vil si over 27 tonn hver eneste dag. Maskinene inneholder store mengder helse- og miljøskadelige stoffer, blant annet såkalte bromerte flammehemmere - en fellesbetegnelse på en gruppe kjemiske stoffer som regnes for å være blant de farligste miljøgiftene vi bruker til daglig og som kan skade lever, nervesystem og fremtidig forplantningsevne hos dem som nå er barn. De brukes blant annet for å gjøre datamaskiner og fjernsyn mindre brannfarlige, og det er hovedsakelig kretskortene i PC-er og fjernsyn som inneholder de skadelige stoffene.

Store mengder miljøgifter

I 2003 ble store mengder miljøgifter funnet på søppelfyllinger på Østlandet, og Statens Forurensningstilsyn ba Norsk Institutt for Luftforskning om å undersøke seks søppelfyllinger samt blåskjell og torsk i Oslofjorden. Hensikten med undersøkelsen var å avdekke eventuelle bromerte flammehemmere. Ifølge Aftenposten var resultatet av undersøkelsen like klart som det var skremmende. De skadelige stoffene ble funnet i sigevannet fra samtlige seks søppelfyllinger; Grønmo i Oslo, i Kristiansand, Arendal, Larvik, Drammen og Fredrikstad. En spredning av forurenset sigevann kan skje via bekker og elver til innsjøer og kystområder hvor de tas opp av organismer i vannet. Stoffene er ikke akutt giftige for mennesker, men ved langvarig eksponering er det påvist at de kan gi leverskade, og det er mistanke om at flere av stoffene kan gi hormoneffekter og skader på nervesystemet.

Slik gjør du det

Er du interessert i å donere bort datautstyret ditt til en skole eller en veldedig organisasjon? Her er noen tips:

1. Test systemet

Sjekk at alt, inkludert skjerm, mus, modem, nettverkskort, diskettstasjon, periferiutstyr osv. fungerer som det skal. Hvis noe ikke virker som det skal, bør du gi beskjed om dette, slik at du sparer mottakeren for unødig bryderi.

2. Merk alle kabler

Husk å sende med alle tilhørende kabler eller løse strømforsyninger. Merk gjerne tilbehøret, slik at det blir enklere for mottakeren å sette utstyret sammen.

3. Legg ved bruksanvisninger o.l.

Hvis du har tatt vare på bruksanvisninger, CD-er, disketter, drivere o.l. som hører til utstyret og som du ikke selv får bruk for senere, så bør dette vedlegges.

4. Fjern alle data

Slett operativsystem og alle applikasjoner. Overskriv dataene fremfor bare å slette dem. Når du sletter et dokument på datamaskinen er det som regel bare «pekeren» til informasjonen som blir slettet. Dermed blir mye informasjon som kan være sensitiv liggende på harddisken, noe som er spesielt uheldig hvis den blir kastet uten at informasjonen er fjernet på en sikker måte. Datafiler kan gjenopprettes hvis de ikke overskrives med programmer som f.eks. IBAS Ontrack Eraser.

5. Kontakt en lokal skole, en veldedig organisasjon eller et retur-/gjenbruksselskap

Ta kontakt med en lokal skole eller veldedige organisasjoner som kan ha behov for brukt datautstyr. Er du i tvil, kan du kontakte kommunen eller et av de selskapene som har spesialisert seg på returordninger for brukt datautstyr.

Her er noen av de organisasjonene/selskapene du kan kontakte

Alternativ Data

Alternativ Data ble etablert i 1988 og har siden oppstarten fungert som en «børs» for kjøp og salg av brukt datautstyr. I 1999 etablerte de SkolePC-ordningen. Målet med ordningen er å gi alle skoleelever tilgang til en PC i undervisningen.

Eurovironment

Miljøverndepartementet innførte den 1. juli 1999 en forskrift som regulerer behandlingen av kasserte elektriske og elektroniske produkter. Formålet med forskriften er å redusere de miljøproblemene som oppstår når slike produkter ender som avfall. Knyttet til dette plikter nå alle leverandører av EE-produkter å sørge for innsamling, sortering, gjenvinning og annen forsvarlig behandling av EE-avfall. Eurovironment ble etablert våren 1999, da flere mente at bransjeorganisasjonenes løsning i forbindelse med forskriften ikke var godt nok tilrettelagt for IT-bransjen.

FAIR

Mottak av datautstyr i AfrikaFAIR (Fair Allocation of Infotech Resources) er en humanitær organisasjon som hjelper utviklingsland med ressurser innen informasjonsteknologi. FAIR mottar datautstyr både fra bedrifter og privatpersoner og sørger for at utstyret kommer til nytte i fattige deler av verden. Hver 4. nordmann eier i dag sin egen datamaskin, men i utviklingsland er det ikke vanlig med mer enn én PC for hver 400. innbygger.

PCretur

PCretur er et miljøsamarbeid mellom Elretur, Ibas og Alternativ Data for gjenbruk av PC-er til skolebarn i Norge. Ordningen innebærer henting av datautstyr, sikker og sertifisert sletting og overføring til skoler som trenger det.

Kilder og relatert informasjon