Dette er den første samlede fremstillingen av Akerselvas historie. Boka tar oss med gjennom tre tidsperioder.
På 1600-tallet kjøpte byborgere opp gårder langs Akerselva for å kunne etablere sagbruk ved fossene. Planker og bjelker derfra ble kjørt ned til Bjørvika og eksportert, til priser som ga gode inntekter til sageierne og til byen.
Rundt 1850 ble det reist fabrikker på tomtene der det tidligere hadde stått sager. Med britisk teknologi, tysk arkitektur og lokal fossekraft etablerte unge gründere landets første industrielle miljø.
Gjennom mesteparten av 1900-tallet ble det arbeidet med å lage en elvepark, først tenkt som et grøntbelte utenom industritomtene, etter hvert som et landskapsrom der teglsteinsfasadene inngår som estetiske elementer. Det var ingen selvfølge at det skulle bli en sammenhengende turvei langs elva fra Maridalsvannet til Vaterland.
Jakten på god helse tar knekken på oss. Daglig dynges du ned av helseråd. Budskapet er enkelt: Alt er opp til deg. Hva du spiser, hva du gjør, hva du puster, hva du tenker, hva du vasker klærne i. Alt må være riktig. Blir du syk er det din skyld. Eller?
Men det er ikke sant. Du får ikke helse som fortjent. Uflaks er den viktigste årsak til nesten all sykdom. Det slår lege Ståle Fredriksen fast i boka «Uflaks». Han tar et oppgjør med tanken om at syke mennesker er skyld i sin egen sykdom. For eksempel har vi ingen kontroll over to av de viktigste faktorene som påvirker helsa vår, nemlig gener og oppvekst. Og hvem kan gardere seg mot ulykker? Derfor er det både meningsløst og uheldig å pålegge den enkelte det fulle ansvar for sin egen helse. Og, ikke minst, er det meningsløst å gi oss inntrykk av at vi kan leve et liv uten sykdom og plager, bare vi gjør alt riktig. En slik holdning gjør samfunnet hardt og ubarmhjertig.
På denne måten gir Ståle Fredriksen begrepet uflaks en ny dimensjon. Det er ikke lenger bare et ord man kan ty til i møte med hverdagens små problemer - uflaks kan også gi nye tanker om oss selv og våre medmennesker. Han oppfordrer oss til å senke skuldrene, forsone oss med at livet aldri har vært, og neppe vil bli, rettferdig.
Jeg takker for alle hyggelige tilbakemeldinger i 2011 og ønsker alle et godt nytt år! Har du noen å være glad i, så vis det! Og har du ingen, så stell ekstra pent med deg selv. Livet er kort, og mye kan skje i 2012...
En nyttig øvelse for mange i vår del av verden ved overgangen til et nytt år, kan være å bruke mer tid på å verdsette alt det vi har og mindre tid på medieskapte behov og andre menneskers forventninger.
Det er mange som har det vondt og vanskelig også i Norge, og de fleste har jo erfart at motgang er tungt i alle livsfaser og livssituasjoner, men i et globalt og historisk perspektiv er vi som lever i den rike delen av verden på dette tidspunktet i verdenshistorien så privilegerte at vi ikke skjønner det selv.
Bare en kort flytur fra der du sitter nå, er det millioner av mennesker som ikke vet når eller hvordan de skal finne sitt neste måltid, om de får et varmt og trygt sted å sove i natt eller om barna kommer til å overleve ut denne uka. Det er grusomt å tenke på at
over 40 millioner mennesker
- akkurat nå - er på flukt fra kriger og konflikter, og at mer enn halvparten av
dem er barn og ungdom!
De aller fleste av problemene våre blir svært bagatellmessige
sammenlignet med mennesker som lever i områder med konstant utrygghet og hvor
kampen for å overleve fra dag til dag er det eneste som står i fokus. Tenk litt
på det neste gang du synes livet er vanskelig.
Et annet interessant tankeeksperiment kan være å tenke på hvordan du selv ville ha hatt det hvis du hadde vært født f.eks. 50, 100 eller 200 år tidligere. Det er ikke mange generasjoner siden Norge var et av Europas fattigste land, og det skal ikke mye historiekunnskap og innlevelsesevne til for å innse at mye ville ha vært veldig annerledes i forhold til det livet de fleste av oss lever i dag - både med tanke på materielle goder, sosiale forhold,
kjønnsrollemønster, utdanning, jobb, fritid, kommunikasjon, reiseliv, tekniske hjelpemidler osv.
Det er lett å glemme at det ikke bare er den ufattelige teknologiske og økonomiske utviklingen i forrige århundre
som har gjort dagens virkelighet mulig, men at det også ligger mange tapte liv og en rekke visjonære politiske beslutninger til grunn for den levestandarden og de velferdsgodene vi tar for gitt i dag. Mange av dem som brukte et helt liv på å kjempe for sosial utjevning
eller endte sine liv i en skyttergrav, fortjener at vi sender dem noen tanker i takknemlighet litt oftere. De fortjener også at vi som lever nå bruker mer av den tiden vi selv har til disposisjon på denne planeten til å kjempe for å opprettholde og videreutvikle det tidligere generasjoner har oppnådd - særlig i et globalt perspektiv.
Det er dessverre ingen selvfølge at barn som blir født i vår tid vil få det like bra som oss, og historien har vist at omveltninger kan komme brått - ofte som følge av fattigdom og sosial urettferdighet. Den kalde krigen mellom øst og vest er heldigvis over, men
den enorme kløften mellom den rike og den fattige delen av verden samt den mangelfulle kontrollen med masseødeleggelsesvåpen skaper grobunn for så mange potensielle konflikter, terrorhandlinger o.l. at det er alvorlig grunn til bekymring.
Heldigvis er det også mye positivt som skjer, og på mange områder går
verdensutviklingen definitivt i riktig retning. Likevel er det lett å tenke at det er
lite vi som enkeltmennesker kan gjøre for å påvirke tingenes tilstand og at vi
har liten innflytelse på «the big picture». Det er ikke
nødvendigvis sant, for historien har ofte vist at én persons innsats kan være helt
avgjørende og at vi alle har mer påvirkningskraft og større evne til å hjelpe og inspirere
andre enn vi selv tror :)
Spørsmålet vi alle bør stille oss selv er derfor: «Hva kan jeg gjøre
for at verden skal bli et bedre sted å leve - både for mine nærmeste, for
mennesker som
på grunn av tilfeldigheter, uflaks eller ytre omstendigheter har det mye vanskeligere enn meg og for kommende
generasjoner?»
Hvis du tenker grundig gjennom dette, så tror jeg du vil bli overrasket over
hvor mye du faktisk kan gjøre! En slik gjennomgang av egne tanker,
refleksjoner og prioriteringer kan uansett være nyttig og interessant, og mange
vil oppleve dette som en veldig utviklende og spennende modningsprosess. Kanskje
vil det også føre til at du på sikt flytter fokus fra aktiviteter som du nå
bruker mye tid og energi på - men som du innerst inne føler er lite
tilfredsstillende - og over til ting som er mer i samsvar med din egen
intuisjon og samvittighet...
Lykke til!
Til ettertanke
«Given the amount of unjust suffering and unhappiness in the world, I am deeply grateful for, sometimes even perplexed by, how much misery I have been spared.» (Dennis Prager)
«If we just worry about the big picture, we are powerless. So my secret is to start right away doing whatever little work I can do. I try to give joy to one person in the morning, and remove the suffering of one person in the afternoon. If you and your friends do not despise the small work, a million people will remove a lot of suffering.» (Sister Chan Khong)
«Of all those people who went before to prepare the way for us, most of those people will not ask us to pay them back. But what they do ask of us is to pay it forward - that we make this world a better place for those who come after us in just the way that they made this a better place for us.» (Naomi Tutu)
«So many people walk around with a meaningless life. They seem half asleep, even when they are busy doing things they think are important. This is because they're chasing the wrong things. The way you get meaning into your life is to devote yourself to loving others, devote yourself to your community around you, and devote yourself to creating something that gives you purpose and meaning.»
(Mitch Albom)
«It is not by accident that the happiest people are those who make a conscious effort to live useful lives. Their happiness, of course, is not a shallow exhilaration where life is one continuous intoxicating party. Rather, their happiness is a deep sense of inner peace that comes when they believe their lives have meaning and that they are making a difference for good in the world.» (Ernest Fitzgerald)
«Vi er 1.000 mennesker her i dag i denne ærverdige salen. La oss for en liten stund tenke oss at vi representerer hele verdensbefolkningen. De 200 som sitter til venstre for meg er verdens rike befolkning, som forbruker 80 prosent av de tilgjengelige ressursene. De 400 til høyre for meg lever på en inntekt som er lavere enn 2 $ pr. dag. Den underprivilegerte gruppen av mennesker til høyre for meg er verken mindre intelligent eller mindre verdt enn deres medmennesker på den andre siden av midtgangen. Det var kun skjebnens spill som gjorde at de ble født inn i denne gruppen. I virkelighetens verden vil en slik skjevhet i levekår uunngåelig føre til ulike muligheter, og i mange tilfeller til at man mister håp. Og enda verre er det at de fattiges kår så altfor ofte forverres av og resulterer i brudd på menneskerettighetene, mangel på god styring og en dyptgripende følelse av urettferdighet. Denne kombinasjonen skaper naturlig nok god grobunn for borgerkrig, organisert kriminalitet og ulike former for ekstremisme.» (Mohamed ElBaradei)
Oslo 1980-2000 er tiårene da bykjernen får en ny himmelrand og nye oaser. Dette skjer gjennom signalbygg som blant annet Oslo Plaza Hotel, samtidig som deler av bytrafikken flyttes under jorda, og det blir skapt store trafikkfrie områder som Rådhusplassen og Akershusstranda.
Dagliglivet i Oslo forandrer seg på flere måter. Ikke minst utvikler Oslo-folk i disse tiårene en bevissthet om at vi lever i en flerkulturell by, med de muligheter og utfordringer dette medfører.
Oslo er i stadig forandring - og de rundt 400 bildene og de ledsagende tekstene gir en spennende reise tilbake til en tid vi regner for vår egen. Men der likevel så mye er annerledes enn i dag.
Til sammen dekker de fem Oslo-bøkene nå hele tidsperioden fra 1900-2000. Serien gir et unikt innblikk i byens historie og folkeliv, der hovedfokus hele tiden er den nære hverdagen. Bøkene er et godt verktøy med tanke på å lage bro mellom generasjonene. Her er nok av referanser å ta tak i, uavhengig av alder.
Til sammen presenterer Oslo-bøkene over 2000 bilder i stort format. Hvert bilde forteller sin historie. Og ikke minst: mange av bildene vil gi leseren assosiasjoner til egne historier. Minnene strømmer på når de får litt hjelp. Her er bare å gi seg hen!
Datautstyr til overs?
Har du ryddet og funnet gammelt datautstyr som har liten eller ingen verdi ved salg, men som fortsatt er fullt brukbart? Det siste du må gjøre er å kaste utstyret på søppelfyllingen!
Årlig utrangeres store mengder datautstyr, og det meste
kastes rett i søpla. Norske databrukere går til
anskaffelse av ny PC gjennomsnittlig hvert tredje eller fjerde år,
og hvis den gamle PC-en ikke gis bort, havner den vanligvis i søpla,
i kjelleren
eller på et støvete lagerrom. Men det finnes bedre løsninger for hva
du bør gjøre med utdatert datautstyr.
Gi til skoler eller veldedige organisasjoner
Bare her i landet finnes det godt over en halv million skolebarn,
og tusenvis av dem er uten tilgang til tilfredsstillende datautstyr
på skolen, hjemme eller begge steder. Samtidig finnes det mange
frivillige organisasjoner og veldedige foreninger med små budsjetter
og et stort behov for PC-er. Likevel kastes eller stues det bort
tusenvis av utdaterte, men fullt brukbare PC-er hvert år.
Bruk returordningen
I Norge har vi rundt 145.000 tonn avfall fra elektriske og
elektroniske produkter hvert år. 10.000 tonn av dette er
datamaskiner, det vil si over 27 tonn hver eneste dag. Maskinene
inneholder store mengder helse- og miljøskadelige stoffer, blant
annet
såkalte
bromerte flammehemmere - en fellesbetegnelse på en gruppe
kjemiske stoffer som regnes for å være blant de farligste
miljøgiftene vi bruker til daglig og som kan skade lever, nervesystem og
fremtidig forplantningsevne hos dem som nå er barn. De brukes blant
annet
for å gjøre datamaskiner og fjernsyn mindre brannfarlige, og det
er hovedsakelig kretskortene i PC-er og fjernsyn som inneholder de
skadelige stoffene.
Slik gjør du det
Er du interessert i å donere bort datautstyret ditt til en skole
eller en veldedig organisasjon? Her er noen tips:
1. Test systemet
Sjekk at alt, inkludert skjerm, mus, modem, nettverkskort,
diskettstasjon, periferiutstyr osv. fungerer som det skal. Hvis noe
ikke virker som det skal, bør du gi beskjed om dette, slik at du
sparer mottakeren for unødig bryderi.
2. Merk alle kabler
Husk å sende med alle tilhørende kabler eller løse
strømforsyninger. Merk gjerne tilbehøret, slik at det blir enklere
for mottakeren å sette utstyret sammen.
3. Legg ved bruksanvisninger o.l.
Hvis du har tatt vare på bruksanvisninger, CD-er, disketter,
drivere o.l. som hører til utstyret og som du ikke selv får bruk for
senere, så bør dette vedlegges.
4. Fjern alle data
Slett operativsystem og alle applikasjoner. Overskriv dataene
fremfor bare å slette dem. Når du sletter et dokument på
datamaskinen er det som regel bare «pekeren» til informasjonen som
blir slettet. Dermed blir mye informasjon som kan være sensitiv
liggende på harddisken, noe som er spesielt uheldig hvis den blir
kastet uten at informasjonen er fjernet på en sikker måte. Datafiler kan gjenopprettes
hvis de ikke overskrives med programmer som
f.eks. IBAS Ontrack Eraser.
5. Kontakt en lokal skole, en veldedig organisasjon eller et
retur-/gjenbruksselskap
Ta kontakt med en lokal skole eller
veldedige organisasjoner som
kan ha behov for brukt datautstyr. Er du i tvil, kan du kontakte
kommunen eller et av de selskapene som har spesialisert seg på
returordninger for brukt datautstyr.
Romsonden Voyager 1 ble sendt opp den 5. september 1977 for å utforske de ytre delene av solsystemet, og den er fortsatt på vei utover i verdensrommet. Den 14. februar 1990 snudde den kameraene bakover og fotograferte planetene i vårt solsystem. Mannen som foreslo dette,
astronomen og forfatteren Carl Sagan (1934-1996), møtte først motstand, men fikk til slutt gjennomslag for idéen. Et av de bildene som ble tatt kalles
Pale Blue Dot og viser
Jorden sett fra en avstand på ca. 6,4 milliarder kilometer!
I en forelesning den 11. mai 1996 snakket Carl Sagan om noen av de refleksjonene han hadde gjort seg i forbindelse med bildet. Det er en usedvanlig tankevekkende tekst som virkelig setter ting i perspektiv. Den burde være
obligatorisk lesning for alle statsledere, militære ledere, religiøse ledere, industriledere, politikere og andre som har makt og mulighet til å påvirke
verdensutviklingen. Jeg er neppe den eneste som skulle ønske at det var mindre
fokus på medieskapte problemstillinger og konflikter som ofte skyldes
maktbegjær, konstruerte forskjeller eller gammel overtro. I vår tid er det
utvilsomt behov for en større grad av ydmykhet for den sårbare planeten vi bor
på og økt forståelse for de
reelle problemstillingene vår sivilisasjon står overfor.
Carl Sagans refleksjoner
«The spacecraft was a long way from home. I thought it would be a good idea, just after Saturn, to have them take one last glance homeward. From Saturn, the Earth would appear too small for Voyager to make out any detail. Our planet would be just a point of light, a lonely pixel hardly distinguishable from the
many other points of light Voyager would see: nearby planets, far off suns. But precisely because of the obscurity of our world thus revealed, such a picture might be worth having.
It had been well understood by the scientists and philosophers of classical antiquity that the Earth was a mere point in a vast, encompassing cosmos, but no one had ever seen it as such. Here was our first chance, and perhaps also our last
- for decades to come.
So, here they are: a mosaic of squares laid down on top of the planets in a background smattering of more distant stars. Because of the reflection of sunlight off the spacecraft, the Earth seems to be sitting in a beam of light, as if there were some special significance to this small world, but it's just an accident of geometry and optics. There is no sign of humans in this picture: not
our reworking of the Earth's surface, not our machines, not ourselves. From this vantage point, our obsession with nationalism is nowhere in evidence. We are too small. On the scale of worlds, humans are inconsequential: a thin film of life on an obscure and solitary lump of rock and metal.
From this distant vantage point, the Earth might not seem of any particular
interest, but for us, it's different. Consider again that dot. That's here. That's home. That's us. On it, everyone you love, everyone you know, everyone you've ever heard of, every human being who ever was lived out their lives. The aggregate of our joy and sufferings, thousands of confident religions, ideologies and economic doctrines, every hunter and forager, every hero and coward, every creator and destroyer of civilizations, every king and peasant, every young couple in love, every mother and father, every hopeful child, every inventor and explorer, every teacher of
morals, every corrupt politician, every superstar, every supreme leader, every saint and sinner in the history of our species, lived there - on a mote of dust suspended in a sunbeam.
The Earth is a very small stage in a vast cosmic arena. Think of the rivers of blood spilled by all those generals and emperors so that in glory and triumph they could become the momentary masters of a fraction of a dot.
Think of the endless cruelties visited by the inhabitants of one corner of this
pixel on the scarcely distinguishable inhabitants of some other corner. How
frequent their misunderstandings, how eager they are to kill one another, how
fervent their hatreds. Our posturings, our imagined self-importance, the delusion
that we have some privileged position in the universe, are challenged by this point of pale light.
Our planet is a lonely speck in the great enveloping cosmic dark. In our obscurity - in all this vastness - there is no hint that help will come from elsewhere to save us from ourselves.
The Earth is the only world known so far to harbor life. There is nowhere else,
at least in the near future, to which our species could migrate. Visit, yes.
Settle, not yet. Like it or not, for the moment the Earth is where we make our
stand.
It has been said that astronomy is a humbling and character-building experience. There is perhaps no better demonstration of the folly of human conceits than this distant image of our tiny world. It underscores our responsibility to deal more kindly with one another, and to preserve and cherish
the only home we've ever known - the pale blue dot.»
På verdens miljøverndag, 5. juni 2009, lanserte den anerkjente franske fotografen
Yann Arthus-Bertrand
sin første film «HOME».
120 steder i 54 land er filmet i fugleperspektiv gjennom 18 måneder.
Målsettingen er å vise hvor vakker og fantastisk planeten vår er, hvordan vi er
i ferd med å ødelegge den og at vi må handle nå for å bevare den. Håpet er at
filmen kan bidra til å endre levevanene våre, slik at også kommende generasjoner
kan overleve her.
- Det jeg har sett og opplevd ved å betrakte jorden ovenfra har forandret meg
for alltid. Mitt ønske med filmen er at verden våkner opp og ser hva som er i
ferd med å skje med planeten vår, sier Arthus-Bertrand.
We
are living in exceptional times. Scientists tell us that we have 10 years to
change the way we live, avert the depletion of natural resources and the
catastrophic evolution of the Earth's climate. The stakes are high for us and
our children. Everyone should take part in the effort, and HOME has been
conceived to take a message of mobilization out to every human being. For this
purpose, HOME needs to be free. HOME has been made for you: Share it! And act
for the planet.
A hymn for the planet
HOME is an ode to the planet's beauty and its delicate harmony. Through the
landscapes of 54 countries captured from above, Yann Arthus-Bertrand takes us on
an unique journey all around the planet, to contemplate it and to understand it.
But HOME is more than a documentary with a message, it is a magnificent movie in
its own right. Every breathtaking shot shows the Earth - our Earth - as we have
never seen it before. Every image shows the Earth's treasures we are destroying
and all the wonders we can still preserve. From the sky, there's less need for
explanations. Our vision becomes more immediate, intuitive and emotional. HOME
has an impact on anyone who sees it. It awakens in us the awareness that is
needed to change the way we see the world. HOME embraces the major ecological
issues that confront us and shows how everything on our planet is
interconnected.
Synopsis
In 200.000 years on Earth, humanity has upset the balance of the planet,
established by nearly four billion years of evolution. The price to pay is high,
but it is too late to be a pessimist: humanity has barely ten years to reverse
the trend, become aware of the full extent of its spoliation of the Earth's
riches and change its patterns of consumption.
Forlagets omtale Oslo 1960-1980 formidler de spennende 1960- og 1970-årene i Oslo, med sterke ideologiske strømninger og store forandringer. Utdanningsrevolusjon, kvinnefrigjøring, visebølgen, innvandring, Vietnamkrigen, EF-strid, narkotikamisbruk, økende bilisme, miljøspørsmål og sanering av sentrale bystrøk er noen av temaene som opptok Oslo-folk den gang og som satte sitt preg på dagliglivet.
For noen er dette barndommens og ungdommens Oslo, for andre er det en del av familiens historie. Gjennom mer enn 400 bilder gjenskapes mange nok øyeblikk fra denne tiden til at de som selv har opplevd den, kan finne igjen brokker av sin egen historie. Og for generasjonene etter: å bli bedre kjent med disse to tiårene som er deres nære fortid.
Boka er laget for alle som direkte eller indirekte har et forhold til Oslo. Den forteller om hva som var, og som har dannet grunnlaget for det som er kommet siden. Nettopp dette doble perspektivet gjør det historiske tilbakeblikket spennende. Boka blir dermed også et speil på dagens Oslo.
I motsetning til første bind, Oslo 1945-1960,
som viser hvordan byen så ut og ble videreutviklet i de to første tiårene etter krigen, setter bind to,
Oslo 1960-1980, i langt større grad søkelyset på hva man var opptatt av, på tidsstrømninger og hendelser. Men fortsatt er temaene valgt ut fra perspektivet om å la hverdagslivet for det brede lag av Oslos befolkning stå i sentrum. Derfor kan også boka bli et viktig bindeledd mellom generasjonene.
Forfatterne
Jon Gunnar Arntzen er frilans lokalhistoriker og mangeårig byguide. Han har bl.a. vært sentral medarbeider i flere utgaver av
Oslo byleksikon og skrev tekstene til bildeboken Oslo i endring (2007).
Stig-Audun Hansen arbeider som frilans billedredaktør og fotograf. Han har arbeidet med flere bokutgivelser relatert til kunst og kultur. Han debuterte som fotograf på Statens Høstutstilling i 1986.
Dagsavisen: Det er snart 25 år siden Christopher Nielsen første gang fikk penger for en tegneserie - fra
musikkavisen
Nye Takter. - Jeg fikk 250 kroner for hver stripe. Eller var det
300? Det føltes veldig ålreit, sier Christopher Nielsen. Nå kommer
«Mens vi venter på dommedag bind I», som samler mange av
hans tidligste tegneserier fra 80-tallet, i
publikasjoner som Gateavisa og diverse musikkaviser. Han framhever selv musikkpressen på 80-tallet som en
faktor i hans utvikling fram mot det å kunne leve av å være
serietegner.
- Det var mange norske musikkaviser på 80-tallet, jeg
leste dem alle og jobbet for de fleste. De tilbød en inngangsbillett
til det offentlige rom, hvor det var lettere å komme på trykk enn i
de vanlige avisene. Det var viktig for meg, sier Christopher
Nielsen. Les
artikkelen
Herreavdelingen
Herreavdelingen - Norges beste radioprogram? I hvert fall
et av de morsomste! Programmet sendes hver tirsdag fra kl. 2200 i NRK P1 og er et glitrende tilbud til alle unge voksne som setter pris på elevert vås akkompagnert av friske toner.
Finn Bjelke og
Yan Friis - to herrer med usedvanlig god musikksmak - spiller gamle godbiter fra 60-, 70- og 80-tallet og tar opp interessante problemstillinger som det svært sjelden blir snakket om i andre sammenhenger...
Ingrid Bjørnov - Herreavdelingens kvinnelige
alibi - leverer sine betraktninger om hvordan herrer lever sine liv og forklarer hvordan kvinner
egentlig ser på oss. Alt dette kombinert med velvalgt musikk, underfundig humor, en jevn strøm av gode innspill og kommentarer fra «familien» samt konkurranser med flotte premier (jeg har vunnet et par ganger :-) Se
omtale i Aftenposten
Jakten på gullplatene
Dagsavisen: Lørdagene på NRK P1 er blitt en liten fest for alle som er
glad i klassisk popmusikk.
«Popquiz», «P.I.L.S.»
og «Englefjes» er
faste holdepunkter i tilværelsen for mange radiolyttere. I alle aldre, til tross
for programmenes litt nostalgiske vri.
Les
artikkelen
Dagsavisen:
«P.I.L.S.» er et oppkomme av anekdoter fra popmusikkens lange historie. Med
et nytt tema hver lørdag.
Les
artikkelen
Vinylplatenes hevn
Alle trodde LP-platene skulle forsvinne da
CDen kom for 20 år siden. Men etterspørselen holder seg. Problemet er ikke å få solgt LP-plater, men å få tak i dem. Les
artikkelen
Forskjellslandet
Uansett hvem som styrer landet, øker forskjellene i Norge.
Oljerikdommen drypper på de aller fleste av oss, men kommer i ekstrem grad de fem prosent
rikeste til gode. Hvis inntektsforskjellene fortsetter å øke i samme tempo, har vi
amerikanske tilstander om ti år. Det vil si en enorm kløft mellom fattig og rik, men også
et stort gap mellom de aller rikeste og middelklassen. Les artikkelen
Kontortiden forsvinner
Den tradisjonelle kontortiden vil snart
lide samme skjebne som skrivemaskin og korrekturlakk. Et flertall tror at den
organiseringen av arbeidsdagen som de fleste forholder seg til i dag er helt meningsløs.
De tradisjonelle kontorene vil bli erstattet av mobile kontorer etter hvert som flere får
mulighet til å arbeide hvor som helst og når som helst. Ofte vil dette arbeidet foregå hjemme. En fjerdedel oppgir at de er mer produktive på hjemmekontoret. Les artikkelen
Øyeblikk av tid
I 1994 deltok brødrene Rolf og Birger Johannessen i et filmopptak på
Grünerløkka. Opptakene ble en stemningsrapport om tid fra en kølabu
(vedhandler) i
Thorvald Meyers gate. I dag er det en
parkeringsplass der den gamle kølabua lå. Opptakene ble aldri offentliggjort, men er nå lagt ut på YouTube.
Dette er et fint portrett av to gamle arbeidskarer som forteller om minner og hverdagsopplevelser fra sitt eget liv. Alt
med en tankevekkende undertone som sier mye om bakgrunn, oppvekst,
beskjedenhet, livsinnstilling, trivsel, takknemlighet og
levd liv.
Et nydelig tidsbilde og et fascinerende tilbakeblikk på vår
nære fortid...
Revolver - en skarpladd plateguide til rockhistorien
Asbjørn
Bakke har i 25 år vært en av Norges dyktigste og mest profilerte rockkritikere,
blant annet som redaktør i musikkavisen
Nye Takter på 1980-tallet
og i Aftenposten. Nå har han debutert som forfatter med boka
Revolver - en skarpladd plateguide til rockhistorien. Etter mitt syn en helt fantastisk bok - både når det gjelder konsept, innhold,
design/layout og informasjons-/underholdningsverdi. Boka fungerer både som
et nyttig oppslagsverk, som en guide hvor man kan fordype seg i ulike
plater/artister, som kilde til informasjon om konserter i Norge og som en
fascinerende
coffee table book.
En bok som dette blir nødvendigvis preget av subjektive vurderinger og utvalg, men det er noe av det som gjør boka leseverdig. Asbjørn Bakke skriver med stor innsikt, mye humor og interessante
innfallsvinkler. Artist- og plateomtalene inneholder en rekke gode observasjoner, tankevekkende sitater og kommentarer som forklarer artistens/bandets posisjon og betydning for samtiden og ettertiden - både i en musikkhistorisk og samfunnsmessig kontekst. Boka er
for øvrig krydret med massevis av unike konsertbilder, billetter, annonser, avisomtaler, plakater og utklipp i tilknytning til
konserter i Norge.
Han har åpenbart brukt mye tid på å høre gjennom både gamle favorittplater og de platene som er mindre vellykkede. I noen tilfeller har dette ført til at han har blitt nødt til å revurdere tidligere synspunkter, men som han skriver i forordet: «Underveis har jeg fått bekreftet at hukommelsen ikke er til å stole på og at sammenhengende lytting og tid gjør noe med vurderingen av musikk. Flere plater jeg anmeldte da de kom ut har endret karakter - bokstavelig talt. Plater jeg mente var mesterverk i sin tid kan ha falmet med årene, mens andre har latt tiden jobbe for seg og fortjener rehabilitering. Men de fleste fikk behandling som fortjent i første runde.»
Noe av det mest positive med boka er at forfatteren heldigvis ikke har de tradisjonelle «skylappene» og fordommene som mange andre journalister/forfattere dessverre har. Han behandler derfor såpass forskjellige artister som eksempelvis ABBA, Nick Drake, Billie Holiday, Kraftwerk, Motörhead, Prince, Talking Heads, Steely Dan og Tom Waits med samme innsikt, forståelse og respekt. Det er veldig befriende, og forhåpentligvis kan det bidra til at mange av leserne åpner ørene sine for musikk de ikke trodde at de likte (eller som de synes det er litt flaut å innrømme at de liker :-)
Boka inneholder dessuten mengder av interessant kuriosa. Visste du f.eks. at The New Yardbirds spilte på Manglerud-klubben i Oslo den 23. september 1968, dvs. noen uker før Jimmy Page, Robert Plant, John Paul Jones og John Bonham skiftet navn på gruppa til Led Zeppelin? Norske «rockarkeologer» tviler på at dette er riktig, men
Robert Plant har visstnok selv hevdet at denne konserten fant sted, og flere personer mener bestemt at de så dem der - bl.a. Geir Schau som hevder at det bare var 11 mennesker til stede på
denne konserten...
Jeg har for øvrig hatt gleden av å bidra med en del av mine egne konsertbilder, billetter og utklipp, så for meg fungerer deler av boka nesten som en litt personlig «minnebok» som får meg til å tenke tilbake på noen av de største musikkopplevelsene jeg har hatt. Hvis du har vært innom de konsertbildene som er lagt ut på denne hjemmesiden, så vil du kanskje kjenne igjen bilder i boka av bl.a. David Bowie, The Clash, Peter Gabriel, Genesis, The Ramones, Bruce
Springsteen, Rod Stewart, Thin Lizzy, Frank Zappa og ZZ Top.
Golden years &
glory days...
En stor takk til Asbjørn Bakke, bilderedaktør Ask Brantenberg Cold og Damm
forlag for glimrende utført arbeid.
Hvis du ikke allerede har kjøpt
Revolver eller fått den i gave, så
anbefaler jeg boka på det varmeste! Les mer
CD-/DVD-tips
Godt nytt år!
Har du ryddet og funnet gammelt datautstyr som har liten eller ingen verdi ved salg, men som fortsatt er fullt brukbart? Det siste du må gjøre er å kaste utstyret på søppelfyllingen!
We
are living in exceptional times. Scientists tell us that we have 10 years to
change the way we live, avert the depletion of natural resources and the
catastrophic evolution of the Earth's climate. The stakes are high for us and
our children. Everyone should take part in the effort, and HOME has been
conceived to take a message of mobilization out to every human being. For this
purpose, HOME needs to be free. HOME has been made for you: Share it! And act
for the planet.
