Den melodiøse og tøffe 70-tallsrocken står i høysetet når Bård Ose byr på
«Radio Rock» i NRK P1
hver fredagskveld fra kl. 21.00-22.00. Tanken er å lage et program med den perfekte
vorspiel-musikken.
I det nye ukentlige programmet presenterer Ose det han gjerne kaller klassisk, tøff og deilig rock. Ose er fra før godt kjent fra radiosuksesser som «Vår daglige Beatles» og «P.I.L.S.» (populærmusikk ispedd litt sladder).
Den klassiske rocken
Fellesnevner for det nye programmet er den gode, melodiøse og tøffe 70-tallsrocken som de fleste rundt 40-50 vokste opp med og har et nært forhold til.
- Dette er et mangfoldig musikalsk landskap som har et stort publikum. Paradoksalt nok blir denne musikken sett på som for hard for P1-profilen og for snill for P3. Derfor er det på høy tid at norsk radio får et eget magasin for denne musikken. Dette blir variert, melodisk og fremfor alt tøft, sier Ose.
«Klinelåten»
Bård Ose i platearkivet. Foto: NRK
Viktige ingredienser i «Radio Rock» vil være gjenkjennelse, små historier, lytterkontakt, aktualiteter og kobling til nettsider. Blant de faste postene er unike opptak fra NRKs rikholdige arkiv, nye plater fra gamle helter, gjenutgivelser, feiring av rockere som fyller 60 år og «klinelåten».
- Bare kvinnelige lyttere får komme med ønsker til «ukens klinelåt». Rock er en mannsdominert verden, og det var jo jentene som den gangen fikk oss ut på gulvet, sier Ose.
- Programmet starter med heftig musikk tre minutter over ni, så får du deg en og
annen overraskelse, og underveis bygges alt opp mot klinelåten, akkurat som på
dans...
Min første og siste kjærlighet
- Dette er programmet for alle som var tenåringer på 1970-tallet og alle
etterkommerne som går i foreldrenes platehyller. Jeg må jo misjonere for den
gode musikken og de gode følelsene; det er min jobb. Jeg ble født inn i en
verden av musikk: Hjemme sto radioen på døgnet rundt mens jeg vokste opp. For
meg betyr musikk så uendelig mye mer enn bare å lytte til den - musikk er min
første og siste kjærlighet. Jeg bruker den som medisin.
For 50 år siden levde 2,5 milliarder mennesker på kloden. I dag er vi 6,5 milliarder. For første gang i historien bor det nå flere mennesker i byer enn i landbruksområder.
En tredjedel, eller mer enn én milliard, av bybefolkningen bor i slumområder. FN spår at antallet slumbeboere vil fordobles til to milliarder mennesker i løpet av 25 år.
Fattigdommen urbaniseres i et betydelig omfang og med økende hastighet i store deler av verden. Det finnes imidlertid få overgripende planer som beskriver hvordan byene skal kunne takle denne tilstrømmingen av mennesker, konsekvenser for byplanlegging m.m. og hvilke tiltak som må iverksettes for å unngå og begrense konflikter, kriminalitet, fattigdom, sykdom, sult og nød.
Utstilling og bok
I utstillingen og boka «Steder der vi bor» viser fotografen Jonas Bendiksen 20 hjem i fire ulike slumområder. Mellom 2005 og 2007 tilbrakte han flere måneder i slummen i Nairobi, Mumbai, Jakarta og Caracas, hvor han prøvde å få en forståelse for hvordan dagliglivet er for menneskene som bor der. Områdene er noen av de tettest befolkede stedene i verden. Steder med en befolkningstetthet som ville skviset samtlige nordmenn inn på et areal tilsvarende Oslo sentrum...
«Ingen art på jorden har vokst så eksplosivt som vi mennesker gjør i dag uten at resultatet blir ekstremt uryddig. Jeg vil vise hvordan vi tilpasser oss...» Les artikkel og intervju
Hensikten med prosjektet er å skape et kunstnerisk verktøy for folkeopplysning om global befolkningsvekst, fattigdom og urbanisering. Dette er en situasjon som er knyttet til mange av de mest presserende temaer i vår tid: miljømessig forfall, klimaforandringer, vannressurser, sykdomsspredning og mange aktuelle politiske konflikter. Bendiksen håper at folk tenker litt annerledes når de har sett bildene hans. For slummen er ikke bare vold og fattigdom. «Selv om de som bor i slummen er veldig fattige, er de vanlige mennesker. De er familier som spiser middag sammen. Mange av barna går på skole. De prøver å leve et normalt liv. Da kan de ikke bare gå og tenke på hvor grusomt alt er», sier Bendiksen.
De fire slumområdene
Kibera, Nairobi, Kenya: Kibera har ca. 1 million innbyggere og anslås å være verdens største og tetteste slum. Den er praktisk talt uten offentlige tilbud og er i praksis en stat for seg selv.
Dharavi, Mumbai, India: Asias største slum, rett ved Mumbais finanssenter. Her bor både økonomiske flyktninger og selvstendige bedriftseiere av alle slag.
Barrios, Caracas, Venezuela: I bunnen av Caracas ligger de kommersielle områdene, mens det er barrios, slummer, på alle åskantene omkring. Husene er noe mer avanserte enn i de andre byene, men kriminaliteten er langt høyere.
Kamponger, Jakarta, Indonesia: Jakarta har 1,5 millioner slumbeboere i hundrevis av samfunn som er spredt vidt ut over byen. De mange slumsamfunnene finnes langs elver, nær søppelfyllinger og under broer. Slumveksten i Øst-Asia er den største i verden.
«Steder der vi bor» utfordrer publikum på hva vil det si å leve i en by i det 21. århundre og presenterer dette i en unik multimediainstallasjon. Fire utvalgte hjem blir viet ekstra oppmerksomhet ved at projektorer viser hver av de fire veggene i hver families ett-roms bolig på hver sin vegg i et isolert rom. Dette gir et inntrykk av at man står i selve huset med familien. Utstillingen
er en vandreutstilling som vises på Nobels Fredssenter i Oslo
fram til februar 2009.
Jonas Bendiksen er den første norske og nordiske fotografen som har blitt medlem i det prestisjetunge fotobyrået
Magnum. Han har fått arbeidene sine publisert i internasjonale magasiner som National Geographic, GEO, Newsweek, Vanity Fair, The Independent, The Sunday Times Magazine, Mother Jones, Le Monde m.fl.
Bruce Springsteens konsert i Øst-Berlin i 1988 bidro til murens fall
For 20 år siden, den 19. juli 1988, spilte Bruce Springsteen & The E Street Band for over 200.000(!) mennesker bak jernteppet i
Øst-Berlin. Konserten ble også sendt direkte på TV og radio og var den første i
sitt slag. Nå mener tyske historikere at opptredenen var en viktig del av det som skjedde 16 måneder etter da muren falt.
Midt i den 3 timer lange konserten stoppet Bruce og hakket seg frem på tysk: - Jeg vil si til dere at jeg ikke er her for å være verken for eller mot noens regjering, sa han mens han introduserte
Bob Dylans låt «Chimes of Freedom». - Men jeg har kommet for å spille rock'n roll for dere østberlinere i håp om at en dag vil alle barrierer være borte.
Talen ga sterk ammunisjon til den misnøyen som rådet i Øst-Berlin. - Springsteens tale, og det at han faktisk spilte, bidro i langt større grad enn først antatt til hendelsene som ledet opp til murens fall, sier historiker Gerd Dietrich ved
Humboldt-universitetet i Berlin... Les artikkel i
Nettavisen
This show, especially
«Born in the USA»
played in East Berlin (I know the real meaning of the song) was a powerful punch
against the wall! I was in East Berlin that night, not at the show,
unfortunately (I was 14 and a fan already). But drove by the field, there were
almost as many people outside in the streets and then I watched the show on TV.
I will never forget that night. I've seen 15 shows now. He's still the greatest
but 19.7.88 was earthshakin! Thanks Bruce! RiP Danny
Berlin 1984. Foto: Helge Øverås
Berlin 1984. Foto: Helge Øverås
Berlin 1990. Foto: Helge Øverås
Memories of how Springsteen rocked Berlin
Reuters: When Bruce Springsteen spoke out against the
Berlin Wall at
the biggest concert in East German history in 1988, no one in the crowd
of 160.000 had the faintest idea that the symbol of the
Cold War would
soon be history. But now - 20 years after the American rock star went
behind the Iron Curtain - organizers, historians and people who
witnessed it say his message came at a critical juncture in German
history in the run-up to
the Wall's collapse.
Springsteen, an influential songwriter and singer whose lyrics are often
about people struggling, got permission at long last to perform in
East Berlin
in 1988. Even though his songs are full of emotion and politics,
East Germany
had welcomed him as a «hero of the working class». The Communists may have
unwittingly created an evening that did more to change East Germany than
Woodstock did to the United States.
Springsteen delivered his words in the heart of East
Berlin, where Communist East Germany had long portrayed the United
States as a decadent and belligerent «class enemy».
- Springsteen's concert and speech certainly contributed in a larger
sense to the events leading up to the fall of the Wall, said Gerd
Dietrich, a historian at Berlin's
Humboldt University. - It was a paradoxical situation. Before
Springsteen, the
FDJ had
always cursed Western rock artists like Springsteen. And then all of a
sudden they were welcoming him. It looked like they were caving in to
the shifting values of young people.
Communist party hopes that a small taste of Springsteen might pacify
youths backfired. There was even a positive advance review in the
Neues
Deutschland daily: «He attacks social wrongs and injustices in his
homeland». - But it didn't work out as planned. It made people eager for
change. The organizers wanted to demonstrate their openness. But
Springsteen aroused a greater interest in the West. It showed people how
locked up they really were...
Les hele artikkelen
The Boss at the Wall - a concert that may have altered history
NorthJersey.com: It might seem like a stretch to give Bruce Springsteen any credit for helping bring down the Berlin Wall - at least at first glance. But there are some irrefutable facts about Springsteen, the Berlin Wall and a remarkable concert in East Berlin on July 19, 20 years ago almost to the day, that ought to shed some new light on the roots of the upheaval that swept away the symbol of the Cold War - even if Springsteen's stirring performance, which helped galvanize a generation of East Germans, has been largely overlooked
by historians. The American rock icon put in his usual marathon effort before an enormous crowd of 160.000 in East Berlin on that warm summer evening in 1988. It was the biggest concert in East German history, an electrifying show in the heart of a country in the throes of change... Les hele artikkelen
Bruce Springsteen i Skandinavia
Bruce Springsteen & The E Street Band har besøkt Skandinavia igjen, og de leverte nok en gang en rekke fantastiske konserter i København, Göteborg og Oslo...
Medietilsynet har klart det utrolige å ikke tildele
Radio Tango konsesjon fra 2009. Etter å ha vært hoffleverandør av rock og kvalitetsradio i 20 år er det
nå kanskje over. Vi kommer ikke til å gi opp og skal selvfølgelig anke. Radio Tango har det siste halvåret satset tungt på redaksjonelt og lokalt innhold, noe Medietilsynet har registrert, men ikke tatt med i sin vurdering. Vi trenger din støtte for å bevise at Radio Tango fortsatt bør eksistere i minst 20 år til!
Norsk Rockforbund
Det er et stort tap for oss østlendinger med rocken i vårt hjerte hvis Medietilsynet får det som de vil. I en eter fylt av strømlinjeformet, glattpolert musikkformatering, har Radio Tango med sin satsing på rock, norske artister og gamle godbiter fra musikkhistorien vært et kjærkomment alternativ. Gjennom 20 år har kanalen vært en kompromissløs hovedleverandør av rock og kvalitetsradio. Vi behøver vår chili blant sviskene og vi oppfordrer alle til å protestere mot Medietilsynets planer.
Aftenposten (utdrag fra en artikkel av Kjersti Eline Tønnesen Busch,
stipendiat ved Norges Fiskerihøgskole):
Debatten omkring utvinning av olje og gass har lenge vært for snever. Et viktig moment som sjelden blir trukket frem, er spørsmålet om vår rett til å bruke opp en slik verdifull ressurs i løpet av svært kort tid.
Våre fornybare ressurser, som fisk og vilt, forvaltes
etter beste evne slik at de aldri skal ta slutt.
Forvaltningen av våre ikke-fornybare ressurser, som olje og
gass, kan best sammenlignes med den brente jords taktikk.
Her skal ingenting være tilbake til dem som kommer etter
oss.
For meg er det et stort paradoks at vi forvalter
fornybare ressurser med et evighetsperspektiv for øye, mens
våre ikke-fornybare, svært verdifulle ressurser forvaltes
uten tanke på våre etterkommere...
Les artikkelen
Christopher Nielsens første jobb
Dagsavisen: Det er snart 25 år siden Christopher Nielsen første gang fikk penger for en tegneserie - fra
musikkavisen
Nye Takter. - Jeg fikk 250 kroner for hver stripe. Eller var det
300? Det føltes veldig ålreit, sier Christopher Nielsen. Nå kommer
«Mens vi venter på dommedag bind I», som samler mange av
hans tidligste tegneserier fra 80-tallet, i
publikasjoner som Gateavisa og diverse musikkaviser. Han framhever selv musikkpressen på 80-tallet som en
faktor i hans utvikling fram mot det å kunne leve av å være
serietegner.
- Det var mange norske musikkaviser på 80-tallet, jeg
leste dem alle og jobbet for de fleste. De tilbød en inngangsbillett
til det offentlige rom, hvor det var lettere å komme på trykk enn i
de vanlige avisene. Det var viktig for meg, sier Christopher
Nielsen. Les
artikkelen
Jakten på gullplatene
Dagsavisen: Lørdagene på NRK P1 er blitt en liten fest for alle som er
glad i klassisk popmusikk.
«Popquiz», «P.I.L.S.»
og «Englefjes» er
faste holdepunkter i tilværelsen for mange radiolyttere. I alle aldre, til tross
for programmenes litt nostalgiske vri. Det ligger imidlertid ingen strategisk
plan bak denne suksessen.
Les
artikkelen
Lørdagspilsen
Dagsavisen:
«P.I.L.S.» er et oppkomme av anekdoter fra popmusikkens lange historie. Med
et nytt tema hver lørdag. Sanger om døde kjærester. Artister som spiller alle
instrumentene selv. Ukjente originalversjoner.
Les
artikkelen
Norges beste radioprogram? I hvert fall
et av de morsomste! Programmet sendes hver tirsdag fra kl. 2200 i NRK P1 og er et glitrende tilbud til alle unge voksne som setter pris på elevert vås akkompagnert av friske toner. Finn Bjelke og
Yan Friis - to herrer med usedvanlig god musikksmak - spiller gamle godbiter fra 60-, 70- og 80-tallet og tar opp interessante problemstillinger som det svært sjelden blir snakket om i andre sammenhenger...
Ingrid Bjørnov - Herreavdelingens kvinnelige
alibi - leverer sine betraktninger om hvordan herrer lever sine liv og forklarer hvordan kvinner
egentlig ser på oss. Alt dette kombinert med velvalgt pop-/rockmusikk, underfundig humor, en jevn strøm av gode innspill og kommentarer fra «familien» samt konkurranser med flotte premier (jeg har vunnet et par ganger :-) Les mer på Herreavdelingens hjemmeside - Se omtale i Aftenposten
Øyeblikk av tid
I 1994 deltok brødrene Rolf og Birger Johannessen i et filmopptak på
Grünerløkka. Opptakene ble en stemningsrapport om tid fra en kølabu
(vedhandler) i
Thorvald Meyers gate. I dag er det en
parkeringsplass der den gamle kølabua lå. Opptakene ble aldri offentliggjort, men er nå lagt ut på YouTube.
Dette er et fint portrett av to gamle arbeidskarer som forteller om minner og hverdagsopplevelser fra sitt eget liv. Alt
med en tankevekkende undertone som sier mye om bakgrunn, oppvekst,
beskjedenhet, livsinnstilling, trivsel, takknemlighet og
levd liv. Et nydelig tidsbilde og et fascinerende tilbakeblikk på vår
nære fortid...
Revolver - en skarpladd plateguide til rockhistorien
Asbjørn
Bakke har i 25 år vært en av Norges dyktigste og mest profilerte rockkritikere,
blant annet som redaktør i musikkavisen
Nye Takter på 1980-tallet
og i Aftenposten. Nå har han debutert som forfatter med boka
Revolver - en skarpladd plateguide til rockhistorien.
Etter mitt syn en helt fantastisk bok - både når det gjelder konsept, innhold,
design/layout og informasjons-/underholdningsverdi. Boka fungerer både som
et nyttig oppslagsverk, som en guide hvor man kan fordype seg i ulike
plater/artister, som kilde til informasjon om konserter i Norge og som en
fascinerende
coffee table book.
En bok som dette blir nødvendigvis preget av subjektive vurderinger og
utvalg, men det er noe av det som gjør boka leseverdig. Asbjørn Bakke skriver med stor innsikt, mye humor og interessante
innfallsvinkler. Artist- og
plateomtalene inneholder en rekke gode observasjoner, tankevekkende sitater og
kommentarer som forklarer artistens/bandets posisjon og betydning for samtiden
og ettertiden - både i en musikkhistorisk og samfunnsmessig kontekst. Boka er
for øvrig krydret med massevis av unike konsertbilder,
billetter, annonser, avisomtaler, plakater og utklipp i tilknytning til
konserter i Norge.
Han har åpenbart brukt mye tid på å høre gjennom både gamle favorittplater og
de platene som er mindre vellykkede. I noen tilfeller har dette ført til at han
har blitt nødt til å revurdere tidligere synspunkter, men som han skriver i
forordet: «Underveis har jeg fått bekreftet at hukommelsen ikke er til å stole
på og at sammenhengende lytting og tid gjør noe med vurderingen av musikk. Flere
plater jeg anmeldte da de kom ut har endret karakter - bokstavelig talt. Plater
jeg mente var mesterverk i sin tid kan ha falmet med årene, mens andre har latt
tiden jobbe for seg og fortjener rehabilitering. Men de fleste fikk behandling
som fortjent i første runde.»
Noe av det mest positive med boka er at forfatteren heldigvis ikke har de
tradisjonelle «skylappene» og fordommene som mange andre journalister/forfattere dessverre
har. Han behandler derfor såpass forskjellige artister som eksempelvis ABBA, Nick Drake, Billie Holiday,
Kraftwerk, Motörhead, Prince, Talking Heads, Steely Dan
og Tom Waits med samme innsikt, forståelse og respekt. Det er veldig befriende,
og forhåpentligvis kan det bidra til at mange av leserne åpner ørene sine for
musikk de ikke trodde at de likte (eller som de synes det er
litt flaut å innrømme at de liker :-)
Boka inneholder dessuten mengder av interessant kuriosa. Visste du f.eks. at
The New
Yardbirds spilte på Manglerud-klubben i Oslo den 23. september 1968, dvs.
noen uker før Jimmy Page, Robert Plant, John Paul Jones og John Bonham skiftet
navn på gruppa til Led
Zeppelin? Norske «rockarkeologer» tviler på at dette er riktig, men
Robert Plant har
visstnok selv hevdet at denne konserten fant sted, og flere personer mener
bestemt at de så dem der - bl.a.
Geir Schau som hevder at det bare var 11 mennesker til stede på
denne konserten...
En stor takk til Asbjørn Bakke, bilderedaktør Ask Brantenberg Cold og Damm
forlag for glimrende utført arbeid.
Hvis du ikke allerede har kjøpt
Revolver eller fått den i julegave, så
anbefaler jeg boka på det varmeste!
Forlagets omtale
Hvilke plater bør du skaffe deg - og hvilke bør du styre unna? Denne gedigne boka gir en nyttig brukerveiledning i internasjonal rock- og popmusikk og gnistrer av kunnskap og skriveglede.
Musikk får fotbladene til å leve sine egne liv, hjertet til å dunke hardere og
hodet til å legge ut på jordomseiling. Objektivitet er like uegnet til å skildre
rock som det er til å beskrive forelskelse.
Asbjørn Bakke gir i denne boka en velformulert og innsiktsfull gjennomgang av
verdens viktigste plateartister og deres komplette utgivelseskatalog. Fra The Beach Boys til Beastie Boys, fra Queen til Queens of the Stone Age, fra Blonde on Blonde til Blondes have more fun - både klassikere og kalkuner blir utsatt for Bakkes subjektive, men kvalifiserte vurderinger.
Anmeldelser med tallkarakterer, fakta og kuriosa om artistene følger de 1791 albumene som er trukket fram i Revolver.
Boka har et genuint bildemateriale som knytter artistene til deres besøk i Norge og gir en komplett oversikt over alle konserter de har hatt i Norge.
Samtidig er denne boka full av fakta og referanser til tiden da albumene kom ut,
for musikk skapes ikke i vakuum. Revolver skyter blink - for alle med rock i blodet.
Utdrag av avisomtaler
Aftenposten: «Alt i alt er dette er en bok som det er vanskelig å ikke like. Bakke briljerer med sine ekstreme musikkhistoriske kunnskaper over 663 sider. Dette er en fin miks av nytt og gammelt, tungt og lett, og en gave til folk som trenger en guide til Den perfekte platesamlingen. I en tid der enkeltlåter dominerer det musikalske bildet, er det deilig å se at det finnes noen der ute som fortsatt hyller verdens deiligste musikkformat: Langspilleren.»
Dagsavisen: «Boka trigger rett og slett et infantilt behov for å krangle, men viktigere: Den skaper ny lyst til å høre på plater. Man kjenner behov for å plukke fram en glemt skatt fra hylla, eller stikke ned på bruktsjappa og tråle vinylkassene.»
Stavanger Aftenblad: «Et glitrende og sterkt subjektivt rockoppslagsverk. Asbjørn Bakke har gjort en utmerket jobb.»
Utdrag av intervjuer
Budstikka: «For meg har det vært helt umulig å velge «greia si». Det
finnes altfor mye morsomt til det, noe boka bærer preg av. Jeg synes ABBA
kan være like kult som Dead Kennedys. Jeg regner meg som heldig som har det
sånn.»
Østlendingen: «Det nytter ikke å forklare dagens unge hva det handlet
om. Nå tyter musikken inn over alt, og den største utfordringen er nesten å
holde den ute, og oppleve stillheten en gang iblant. På 70-tallet hadde
Norge én radiokanal, der rocken var nesten totalt fraværende. Når jeg tenker
etter, var hele ungdommen min en febrilsk jakt på og innsamling av musikk.»
Telemark
Arbeiderblad: «Jeg har gjort dette fordi jeg er interessert. Og jeg
håper også andre vil sette pris på boken. Det er nok ikke en bok man leser i
fra perm til perm, men blar litt i nå og da. Her kan man oppdage nye
artister, og man kan slå opp etter å ha hørt om et band på tv eller radio.»
Aftenposten: «En bok som denne må nødvendigvis bli en slags krysning
mellom et leksikon og synsing, mellom kunnskap og opplevelser. Det finnes
ikke noe som heter objektiv beskrivelse av musikk. Det blir jo som å
beskrive en forelskelse på en nøytral måte. Det går ikke an.»
Nettprat i
Aftenposten: «Debutalbumet til Ramones kom i en tid da alle konkurrerte
om å ha så mange gitarhalser som mulig, synthesizertårnene var så store at
ingen kunne rekke de øverste tangentene og doble konseptalbum om kosmos var
greia. Fram til 1976 hadde rocken bare svellet og svellet, og så kom det
fire lurvete bakgårdsgutter fra New York og minnet om hva det hele i
utgangspunktet handlet om: Kjappe og gode låter, masse øs og energi. Lite
har truffet meg som det.»
Tre grep og sannheten
Uten punken hadde vi aldri
fått det 80-tallet vi elsker å sverme for, mener Trygve Mathiesen. Han hevder at
punken har vært så betydningsfull for landskapet i dagens populærkultur at den
overdøver alle andre stilepoker fra forrige århundre. Nå har han skrevet bok om
punkens inntog i Norge i perioden 1977-1980. Boka «Tre grep og sannheten» kan
kjøpes i nærmeste bokhandel eller
bestilles fra Vega Forlag.
Utdrag av forlagets omtale
Sommeren
1977 spilte Sex Pistols på
Pingvin Club i Oslo og
Samfundet i Trondheim. Etter
det ble aldri ting det samme. For en helt ny ung generasjon ble ikke bare fanget
av energien og råskapen i punken, de fikk også med seg budskapet den etablerte
generasjonen ikke fikk med seg: Nå kunne alle spille i band! For de som opplevde
slutten av 70-tallet, vil boka kunne være en trigger som bringer tilbake gamle
minner. Og selv om ikke så mange av oss var punkere på den tiden, vil det være
mye å kjenne seg igjen i. Yngre lesere vil kunne forstå de motsetninger som
eksisterte på 70-tallet, en tid da mye var annerledes. Boka er
gjennomillustrert med bilder, omslag og faksimiler, og har en tilnærmet komplett
oversikt over rockekonserter i Norge 1977-1980.
«Tre grep og sannheten» er
historien om punkens inntog til Norge og om hvilken samfunnsinnflytelse den har
hatt i ettertid.
I et intervju med Dagsavisen sier forfatteren: «Det er så populært å mimre om 80-tallet uten at man helt skjønner hvordan man kom seg dit, fra det dørgende kjedelige 70-tallet. Uten punken hadde mye av
det som skjedde på 80-tallet vært umulig, punken er rett og slett the missing link som banet vei for en helt ny måte å jobbe på. Det endret plateselskapenes makt, magasinene, klesmotene, skjønnhetsidealene og estetikken, og brakte ironi inn i popkulturen. Det viktigste punken sto for var at musikken ikke trengte å stå til ansvar for noe annet enn seg selv. Den tok tilbake det opprinnelige opprøret fra 50-tallet da ungdom kunne uttrykke seg om sitt liv og hva det ville si å være ung, og gjøre opprør mot autoriteter uten å være politisk hjernevasket.»
Les intervjuet
I et intervju med Aftenposten sier han: «Punken var mye mer enn et musikalsk
opprør, det var en sosialpolitisk bevegelse. Vi ville utfordre det bestående. Vi
ville skape rom for oss selv. Skape et meningsfullt liv mens vi var unge og
hadde energi. Vi ville skape, utfordre og sjokkere. Punken bidro til å skape en helt ny holdning både innenfor kunst, musikk, politikk og kultur. Den skapte selvsikkerhet og troen på å provosere. Den har skapt rom for et større mangfold. Klesstilen skapte en ny mote som har påvirket alt fra
Vivienne Westwood til
Pia Myrvold. Denne uken ligger
Raga Rockers på førsteplass på VG-listen. De er utenkelige uten punken.
Michael Krohn var punk. Hele
grunge-musikken bunner i punken.» Les intervjuet
YouTube er en gullgruve for nostalgikere.
I tillegg til gamle musikkvideoer og sjeldne live-opptak, så
er det også noen som har tatt seg tid til å legge ut klipp og
kjenningsmelodier fra mange av de mest populære TV-seriene på 60- og
70-tallet.
For oss som hadde barne- og ungdomsårene den gangen, så er
gjensynet med disse seriene en litt underlig, men veldig morsom
opplevelse. Gamle minner og små detaljer fra oppveksten blir plutselig
levende igjen...
I dag fremstår disse seriene som litt komiske, men det var ikke mye
som var tøffere enn
Detektimen på 60- og 70-tallet :-) Til høyre kan du se
åpningsvignettene fra klassikere som
Gullguttene,
Helgenen,
Kojak,
Cannon,
Baretta,
Ironside,
Flintstones,
Skippy og
Flipper. De gamle
introene til
Barne-TV, Brødrene
Dal og Pelle
Parafins Bøljeband vekker sikkert også gode minner hos mange.
Er vi forberedt på en
fremtid med mindre olje?
Tenker du av og til på hvor mye av ditt eget
dagligliv som er avhengig av olje og
oljebaserte produkter? Transport til og fra jobb, en rekke plastprodukter i hus og
hjem, store mengder emballasje/innpakning, PCen du bruker akkurat nå... Hver dag omgir
vi oss med langt flere produkter laget av olje og gass enn de fleste er klar over.
Matproduksjonen er også avhengig av olje. Vi må ha olje til å pløye åkeren,
sprøytemidlene er laget av olje, kunstgjødsel produseres ved hjelp av store mengder
olje eller gass. Maten transporteres med oljedrevne lastebiler og skip, og transporten
fra produsent til forhandler og fra forhandler til forbruker foregår også stort sett
med bil.
Det er også lett å glemme at veldig mange av de tingene vi bruker er
produsert i andre deler av verden. På TVen står det «Made in Japan», på MP3-spilleren
står det «Assembled in China», genseren du har på deg er kanskje laget på en fabrikk i
Singapore, eplet du nettopp spiste var merket med «Südtirol» og kaffen du drikker er
ikke akkurat produsert i nabolaget...
Det meste av maten og nesten alle de produktene vi bruker til daglig transporteres
over lange strekninger før de når frem til oss som forbrukere, og både transporten og
alle mellomleddene krever enorme mengder med olje og energi.
Store deler av vår sivilisasjon og levestandard er på mange måter bygget på olje og en
forestilling om at det alltid vil være tilgang på billig og lett tilgjengelig energi.
Vi har bygget opp en økonomi og en livsstil som forutsetter at det produseres stadig
mer olje, og i løpet av få generasjoner har vi blitt vant til at dette er en slags
normaltilstand. Dette «petroleumssamfunnet» var en ukjent verden for bare 100 år
siden. Vi tenker sjelden på at oljen er en begrenset og ikke-fornybar ressurs, og vi
tør ikke tenke på hva som vil kunne skje når olje og gass blir mangelvare, prisene
mangedobles og det kanskje må innføres rasjoneringstiltak.
Oljefesten snart
over?
«Hele den moderne verden er bygget opp rundt oljen. Vi står overfor en enorm omstilling...» Colin Campbell, ASPO
De siste årene har det kommet mange signaler som tyder på at oljefesten snart vil være over. USA passerte toppunktet for sin produksjon allerede på 1970-tallet, og Saudi-Arabia passerte sannsynligvis toppen i 1981. Den norske oljeproduksjonen nådde toppen i 2001, og Russland har etter alt å dømme også passert toppunktet. Mange spår at prisen på råolje vil øke kraftig i årene som kommer, og det kan føre til økonomiske og sosiale rystelser i en rekke land, frykter professor Kjell Aleklett i Association for the Study of Peak Oil & Gas.
Kamp om ressursene
I dag bruker verden tre ganger så mye olje som det vi finner. Det er gjort få store oljefunn siden 1970-tallet, og iflg. ASPO kan vi heller ikke regne med at det skjer i fremtiden. Verden har brukt ca. 950 milliarder fat olje på 100 år, og de gjenværende reservene er
omtrent like store. De vil bli brukt opp de neste 25-30 årene, og det blir en kamp om
ressursene, spår ASPO. Det skal ikke så mye fantasi til for å forstå hva som vil skje
når produksjonen går ned uten at etterspørselen avtar og det ikke foreligger
alternative energikilder og transportmetoder. Da bensinstasjonene i USA gikk tomme for
bensin for kort tid tilbake, tok det ikke lang tid før det oppsto slagsmål i bilkøene
og varemangel i butikkene. Det er lite hyggelig å tenke på hva som vil kunne skje på
global basis og mellom nasjoner hvis oljeavhengigheten fører til matmangel som følge
av transport-/kommunikasjonsproblemer i regioner som lenge har vært vant til overflod og har lav grad av selvforsyning...
Peak Oil
Alle vet at oljeproduksjonen før eller siden vil nå en topp. Denne toppen kalles ofte «Peak Oil». Det internasjonale energibyrået (IEA) mener at vi har 25 år til dette skjer, men de sier det med stadig større forbehold og
ansvarsfraskrivelser. ASPO mener at den totale produksjonen av olje trolig når toppen
om 3-5 år. Dersom toppen nås innen 5-10 år, har verden et stort problem, fordi hele
transportsektoren i dag står uten realistiske alternativer til olje som kan tas i bruk
i løpet av kort tid. Det understreker alvoret i situasjonen.
«The world economy will be confronted with a major shock that will
stunt economic growth, increase inflation and potentially destabilize the Middle
East...» Matthew Simmons
Den verste energikrisen i menneskehetens historie?
Vi kan
stå foran den verste energikrisen i menneskehetens historie, sier den amerikanske
oljeeksperten Matthew Simmons. Han har nylig utgitt boka «Twilight in the Desert - The Coming Saudi Oil Shock and the World Economy». Hvis det viser seg at oljereservene i Midt-Østen er
mindre enn det som oppgis, eller at oljefelt bryter sammen, er vi ille ute. Vi har
ingen plan B for hvordan etterspørselen etter olje skal dekkes i slike tilfeller, sier
Simmons.
Store konsekvenser og omstillingsbehov
«Peak Oil is a major threat to modern economies. Governments have
had a great chance to take the lead on this situation, but they have not taken it. Now
they are being forced to react...» Chris Sanders
Uansett hvem som har rett og om dette vil ta 10, 20 eller 30 år, så er det
fundamentale problemet at vi er mer eller mindre uforberedt på den nye situasjonen -
selv om vi vet at den kommer i vår levetid og at den vil kreve store omstillinger.
Folk flest er heller ikke klar over hvilke enorme økonomiske og samfunnsmessige
konsekvenser dette kan komme til å få for etablerte samfunnsstrukturer,
bosettingsmønstre, landbruk, matvareforsyning, transportmidler, arbeidsliv, reiseliv
og hverdagen for hver enkelt av oss. Det er uansett liten tvil om at den
industrialiserte delen av verden vil bli mye hardere rammet enn regioner som har et
mer «gammeldags» levesett og er mindre avhengig av olje.
«The peaking of world oil production presents the U.S. and the
world with an unprecedented risk management problem...» The Hirsch Report
En amerikansk rapport
bestilt av USAs energidepartement konkluderer med at omstillingen fra dagens
oljeavhengighet kommer til å ta minst 20 år. Hvis oljetoppen inntreffer tidligere, så
kommer kostnadene for samfunnet til å bli betydelige - selv om omstillingen påbegynnes
i dag. Hvis oljetoppen inntreffer i løpet av noen få år, mener rapportens forfatter at
vi vil kunne få en økonomisk verdenskrise av hittil ukjente dimensjoner.
Mange
konflikter med energipolitiske undertoner
Mediebildet er ofte dominert av saker som på en eller annen måte har tilknytning til olje og energi. Stabil energiforsyning er blitt et hett tema i EUs organer og i flere medlemsland etter problemene sist vinter, da Russland en kort periode stengte tilførselen av gass på grunn av en priskrangel med Ukraina. Svikten i gasstilførselen førte til at også vesteuropeiske land ble rammet. Norge er den nest største eksportøren av gass til Europa etter Russland, men har ikke mulighet til å erstatte noe særlig av den russiske gassen fordi produksjonen går for fullt allerede.
Krigen i Irak, Irans atomanlegg og en rekke andre konflikter har også sterke energipolitiske undertoner, og det er neppe tilfeldig at den vestlige verden er mer opptatt av å forsvare menneskerettigheter og å få fjernet diktaturer i land med høye oljeforekomster enn i andre deler av
verden...
Hvis vi ikke lykkes med
omleggingen fra olje til alternativ energi i tide, så kan det bl.a. føre til:
Redusert global matvareproduksjon (som følge av for lite olje og gass til å
produsere kunstgjødsel m.m.)
Behov for økt grad av selvforsyning og mer lokal
produksjon av matvarer og andre produkter
Mindre import og transport av
matvarer og andre produkter fra øvrige deler av verden
Redusert bruk av
kjøttprodukter og økt bruk av vegetarmat: Kjøttindustrien legger visstnok beslag
på opp mot 1/3 av all olje- og elektrisitetsbruk på verdensbasis, og 40 % av
norskprodusert korn brukes som fôr istedenfor menneskemat. Hvis det skulle oppstå
energikrise og matmangel, vil økt bruk av kornprodukter, grønnsaker og frukt som
menneskemat - istedenfor å la denne maten «prosesseres» via dyr - både øke den totale
matmengden i vesentlig grad og samtidig bidra til redusert energiforbruk.
Vesentlig høyere priser og avgifter på gass, bensin, diesel og andre oljebaserte
produkter
Redusert privatbilisme, rasjonering av drivstoff til privat forbruk
og forbud mot «luksusforbruk»
Økt satsing på kollektiv transport som ikke
bruker fossilt drivstoff (tog, trikker, t-bane osv.)
Høyere priser og
avgifter på kjøp og bruk av private kjøretøyer og maskiner som bruker fossilt
drivstoff
Slutt på billige flyreiser (og en dramatisk generell reduksjon i
flytrafikken - både i jobb- og fritidssammenheng)
Mangel på produkter som
produseres av olje (over 500.000 ulike produkter, blant annet en rekke medisiner)
Bortfall av arbeidsplasser som pr. i dag er knyttet til oljeutvinning og
produksjon av oljebaserte produkter
Konkurser og arbeidsløshet i bedrifter
som indirekte blir rammet av høyere oljepriser og redusert tilgang på olje
Stort behov for ombygging og/eller utskifting av kjøretøyer og maskiner som bruker
fossilt drivstoff
Problemer med drivstoffmangel for de virksomhetene som skal
utvikle ny teknologi og omarbeide gamle løsninger
Økt behov for kortsiktig(?)
bruk av andre ikke-fornybare og forurensende energikilder som kull og atomkraft
Sikkerhetspolitiske utfordringer - kanskje spesielt for et lite land som er så
rikt på olje, gass og vannkraft som Norge
Behov for endringer i
bosettingsmønster, arbeidsliv, fritidsaktiviteter og livsstil: Det blir viktig å
ha kort vei til jobb, butikker og helse-/velferdstilbud (helst innen gangavstand eller
tilgjengelig via kollektiv transport). Det kan for øvrig være lurt å ha kort vei til
hytta, og store fritidsbåter og biler med høyt drivstoff-forbruk vil neppe bli tillatt
brukt i en situasjon med knapphet på olje...
Historien har heldigvis
vist at menneskehetens kreativitet og problemløsningsevne ofte øker i krisetider.
Forhåpentligvis vil det også skje i forbindelse med overgangen fra olje til mer varige
energiformer. Redusert tilgang på olje vil faktisk på sikt kunne føre til en verden og
en livsstil som mange vil oppleve som bedre enn den vi har nå.
En del forskere og eksperter mener at oljemangelen
blant annet vil kunne føre til:
Økt fokus på fornybare ressurser og ny
teknologi
Mindre forurensning og reduserte utslipp av klimagasser
Større fokus på energiøkonomisering og alternative energikilder
Økt behov for
arbeidskraft til produksjon av solcellepaneler, vindmøller o.l.
Flere
arbeidsplasser i nærheten av der folk bor, økt bruk av hjemmekontor o.l.
Færre «sovende» drabantbyer og mer «levende» og selvforsynte lokalsamfunn/bydeler
Sluttkommentar
Skremselspropaganda og dommedagsprofetier vil sikkert mange
mene... La oss håpe det :-) Jeg er på ingen måte noen ekspert på dette området, men
tror det er viktig med økt bevisstgjøring og økt engasjement blant folk flest rundt
disse problemstillingene. At oljen en gang vil ta slutt er det ingen tvil om.
Spørsmålet - som ingen i dag kan gi et klart svar på - er når det vil skje og om vi
vil være forberedt og kan unngå en krise når tilgangen ikke lenger dekker behovet.
«Siden konsekvensene er meget alvorlige, er det å avvise at vi har potensielle problemer ansvarsløst...»
Aage Figenschou
Det er både tankevekkende og
skremmende at de som hevder at vi kan være på vei inn i en verdensomspennende
krisesituasjon etter alt å dømme baserer sine standpunkter på tilgjengelige fakta,
mens optimistene som mener at Peak Oil er overdramatisert ser ut til å basere sine
standpunkter på antakelser og håp...
Erfaringsmessig har det vist seg at dette
gamle visdomsordet ofte stemmer:
«Enhver sannhet passerer gjennom tre stadier
før den erkjennes: Først latterliggjøres den, så motarbeides den og så anses den
som selvsagt.» (Arthur Schopenhauer, filosof, 1788-1860)
What if a hurricane wiped out Houston, Texas, and terrorists attacked oil
production in Saudi Arabia? "CNN Presents" looks at a hypothetical scenario
about the vulnerability of the world's oil supply, the world's remaining
sources of oil and explores the potential of alternative fuels.
Världens törst efter olja bara ökar. Men vad händer när alla stora oljetillgångar exploaterats och oljepumparna inte längre kan tillfredsställa behovet? Vetenskapsmagasinet har träffat Colin Campbell - oljeveteranen som hävdar att tidpunkten för nedgången i oljeproduktionen står för dörren, med ödesdigra följder för världsekonomin...
«Like kids that found the cookie jar, we just pigged out. Future generations are going to look back and ask themselves, how could they have
done that? This enormous wealth that they found under the ground and they just
pigged it up as quickly as possible with no thought for tomorrow.» (Roscoe Bartlett)
There's a simple idea that powers our vibrant world: We'll never run
out of oil. Oil moves our cars, lifts our planes and feeds our families. But it
turns out we're wrong about oil. We are running out. «We ought to give thanks for
the last 100 years and realize that the next 100 isn't going to be so easy», said Kenneth Deffeyes, author of «Beyond Oil».
For en tid tilbake
sendte NRK den interessante dokumentarserien
«The Corporation». Serien er et tankevekkende bidrag til en
viktig debatt om næringslivets rolle i samfunnet. For 150 år siden var et aksjeselskap en
ganske ubetydelig institusjon. I dag påvirker de verdensomspennende multinasjonale selskapene
livene våre mer enn de fleste av oss er klar over. Hva innebærer det at så mye makt gis til en
institusjon som i seg selv er amoralsk med ett overordnet mål - å tjene mest mulig penger for
aksjeeierne? Mange av selskapene som omtales i dokumentaren har vært involvert i å kaste
demokratier over bord hvis det har øket mulighetene for større profitt. «The Corporation» er
belønnet med flere priser - bl.a. publikumsprisen for dokumentarfilm på Sundance Film Festival.
Alle trodde LP-platene skulle forsvinne da
CDen kom for 20 år siden. Men etterspørselen holder seg. Problemet er ikke å få solgt LP-
plater, men å få tak i dem. Les
artikkelen
Får fri for å pleie foreldre
Mer lojale og motiverte medarbeidere. Det er ett
av motivene, når Storebrand nå lar de ansatte få inntil ti dager fri i året for å ta seg
av syke foreldre. Les
artikkelen
Kontortiden forsvinner
Den tradisjonelle kontortiden vil snart
lide samme skjebne som skrivemaskin og korrekturlakk. Et flertall tror at den
organiseringen av arbeidsdagen som de fleste forholder seg til i dag er helt meningsløs.
De tradisjonelle kontorene vil bli erstattet av mobile kontorer etter hvert som flere får
mulighet til å arbeide hvor som helst og når som helst. Ofte vil dette arbeidet foregå hjemme. En fjerdedel oppgir at de er mer produktive på hjemmekontoret. Les artikkelen
Forskjellslandet
Uansett hvem som styrer landet, øker forskjellene i Norge.
Oljerikdommen drypper på de aller fleste av oss, men kommer i ekstrem grad de fem prosent
rikeste til gode. Hvis inntektsforskjellene fortsetter å øke i samme tempo, har vi
amerikanske tilstander om ti år. Det vil si en enorm kløft mellom fattig og rik, men også
et stort gap mellom de aller rikeste og middelklassen. Les artikkelen