Romsonden Voyager 1 ble sendt opp den 5. september 1977 for å utforske de ytre delene av solsystemet, og den er fortsatt på vei utover i verdensrommet. Den 14. februar 1990 snudde den kameraene bakover og fotograferte planetene i vårt solsystem. Mannen som foreslo dette,
astronomen og forfatteren Carl Sagan (1934-1996), møtte først motstand, men fikk til slutt gjennomslag for idéen. Et av de bildene som ble tatt kalles
Pale Blue Dot og viser
Jorden sett fra en avstand på ca. 6,4 milliarder kilometer!
I en forelesning den 11. mai 1996 snakket Carl Sagan om noen av de refleksjonene han hadde gjort seg i forbindelse med bildet. Det er en usedvanlig tankevekkende tekst som virkelig setter ting i perspektiv. Den burde være
obligatorisk lesning for alle statsledere, militære ledere, religiøse ledere, industriledere, politikere og andre som har makt og mulighet til å påvirke
verdensutviklingen. Jeg er neppe den eneste som skulle ønske at det var mindre
fokus på medieskapte problemstillinger og konflikter som ofte skyldes
maktbegjær, konstruerte forskjeller eller gammel overtro. I vår tid er det
utvilsomt behov for en større grad av ydmykhet for den sårbare planeten vi bor
på og økt forståelse for de
reelle problemstillingene vår sivilisasjon står overfor.
Carl Sagans refleksjoner
«The spacecraft was a long way from home. I thought it would be a good idea, just after Saturn, to have them take one last glance homeward. From Saturn, the Earth would appear too small for Voyager to make out any detail. Our planet would be just a point of light, a lonely pixel hardly distinguishable from the
many other points of light Voyager would see: nearby planets, far off suns. But precisely because of the obscurity of our world thus revealed, such a picture might be worth having.
It had been well understood by the scientists and philosophers of classical antiquity that the Earth was a mere point in a vast, encompassing cosmos, but no one had ever seen it as such. Here was our first chance, and perhaps also our last
- for decades to come.
So, here they are: a mosaic of squares laid down on top of the planets in a background smattering of more distant stars. Because of the reflection of sunlight off the spacecraft, the Earth seems to be sitting in a beam of light, as if there were some special significance to this small world, but it's just an accident of geometry and optics. There is no sign of humans in this picture: not
our reworking of the Earth's surface, not our machines, not ourselves. From this vantage point, our obsession with nationalism is nowhere in evidence. We are too small. On the scale of worlds, humans are inconsequential: a thin film of life on an obscure and solitary lump of rock and metal.
From this distant vantage point, the Earth might not seem of any particular
interest, but for us, it's different. Consider again that dot. That's here. That's home. That's us. On it, everyone you love, everyone you know, everyone you've ever heard of, every human being who ever was lived out their lives. The aggregate of our joy and sufferings, thousands of confident religions, ideologies and economic doctrines, every hunter and forager, every hero and coward, every creator and destroyer of civilizations, every king and peasant, every young couple in love, every mother and father, every hopeful child, every inventor and explorer, every teacher of
morals, every corrupt politician, every superstar, every supreme leader, every saint and sinner in the history of our species, lived there - on a mote of dust suspended in a sunbeam.
The Earth is a very small stage in a vast cosmic arena. Think of the rivers of blood spilled by all those generals and emperors so that in glory and triumph they could become the momentary masters of a fraction of a dot.
Think of the endless cruelties visited by the inhabitants of one corner of this
pixel on the scarcely distinguishable inhabitants of some other corner. How
frequent their misunderstandings, how eager they are to kill one another, how
fervent their hatreds. Our posturings, our imagined self-importance, the delusion
that we have some privileged position in the universe, are challenged by this point of pale light.
Our planet is a lonely speck in the great enveloping cosmic dark. In our obscurity - in all this vastness - there is no hint that help will come from elsewhere to save us from ourselves.
The Earth is the only world known so far to harbor life. There is nowhere else,
at least in the near future, to which our species could migrate. Visit, yes.
Settle, not yet. Like it or not, for the moment the Earth is where we make our
stand.
It has been said that astronomy is a humbling and character-building experience. There is perhaps no better demonstration of the folly of human conceits than this distant image of our tiny world. It underscores our responsibility to deal more kindly with one another, and to preserve and cherish
the only home we've ever known - the pale blue dot.»
På verdens miljøverndag, 5. juni, lanserte den anerkjente franske fotografen
Yann Arthus-Bertrand
sin første film «HOME».
120 steder i 54 land er filmet i fugleperspektiv gjennom 18 måneder.
Målsettingen er å vise hvor vakker og fantastisk planeten vår er, hvordan vi er
i ferd med å ødelegge den og at vi må handle nå for å bevare den. Håpet er at
filmen kan bidra til å endre levevanene våre, slik at også kommende generasjoner
kan overleve her.
- Det jeg har sett og opplevd ved å betrakte jorden ovenfra har forandret meg
for alltid. Mitt ønske med filmen er at verden våkner opp og ser hva som er i
ferd med å skje med planeten vår, sier Arthus-Bertrand.
We
are living in exceptional times. Scientists tell us that we have 10 years to
change the way we live, avert the depletion of natural resources and the
catastrophic evolution of the Earth's climate. The stakes are high for us and
our children. Everyone should take part in the effort, and HOME has been
conceived to take a message of mobilization out to every human being. For this
purpose, HOME needs to be free. HOME has been made for you: Share it! And act
for the planet.
A hymn for the planet
HOME is an ode to the planet's beauty and its delicate harmony. Through the
landscapes of 54 countries captured from above, Yann Arthus-Bertrand takes us on
an unique journey all around the planet, to contemplate it and to understand it.
But HOME is more than a documentary with a message, it is a magnificent movie in
its own right. Every breathtaking shot shows the Earth - our Earth - as we have
never seen it before. Every image shows the Earth's treasures we are destroying
and all the wonders we can still preserve. From the sky, there's less need for
explanations. Our vision becomes more immediate, intuitive and emotional. HOME
has an impact on anyone who sees it. It awakens in us the awareness that is
needed to change the way we see the world. HOME embraces the major ecological
issues that confront us and shows how everything on our planet is
interconnected.
Synopsis
In 200.000 years on Earth, humanity has upset the balance of the planet,
established by nearly four billion years of evolution. The price to pay is high,
but it is too late to be a pessimist: humanity has barely ten years to reverse
the trend, become aware of the full extent of its spoliation of the Earth's
riches and change its patterns of consumption.
Norsk rocks historie
Forlagets omtale: Norsk rock avrunder nok et tiår - det hittil beste, målt i selvtillit, bredde og internasjonal suksess - og det er på tide å feire dens stolte historie i bokform!
Gjennom 400 sider får du fortellinger om gateopptøyer og generasjonskonflikter, kometkarrierer og knuste drømmer, fanhysteri og tomme konsertlokaler, kyniske managere og band som gjør det sjøl.
Norsk rocks historie er skrevet med snert og innsikt, og tidsånden speiles av mer enn 700 fotografier og illustrasjoner. Musikalsk er spennet stort: bergensbølger, arktisk techno, bygde-hiphop, trønderrock, black metal, Madrugada, The Pussycats, Kjøtt, Saft, DumDum Boys, Lene Marlin, a-ha, Ane Brun, Popol Vuh, 1 2 6, Raga Rockers, Röyksopp, Motorpsycho.
Blir du sur av dårlig service og stressa av store, overfylte butikker? Midt i
Oslo kan du finne en butikk hvor tiden har stått stille. Som i en tidsmaskin kan
du bli satt femti år tilbake i tid.
Hos Mysterud på Sagene selges det maling, insektmiddel og skjøteledninger side om
side med porselen, brødbokser og vannpistoler. Skruer
o.l. kan du
kjøpe enkeltvis hvis du ikke trenger en hel pakke, og de blir pent pakket inn i
små «kremmerhus». Trenger du en helt spesiell størrelse, så er det ikke umulig
at du også finner den her - butikken har nemlig en beholdning av pent brukte
skruer! Nøkler files manuelt på en maskin av førkrigsmodell, og alt leveres over disk med et
smil og ekte, oppriktig service.
NRK Faktor laget i 2004 en glimrende dokumentar om butikken til Mysterud, og
den gir et nydelig portrett av en kjøpmann av den gode, gammeldagse sorten og
noen av kundene hans. Du kan se hele programmet
på
nett-TV
Personlig har jeg vært kunde hos Mysterud i
Arendalsgata siden jeg var smågutt, og jeg
har derfor spesielt gode minner fra leketøyhjørnet. Noen av de
Corgi
Toys-bilene som ble kjøpt her på 60-tallet har jeg fortsatt :-)
I 2008 vant Odvar Mysterud
Lovisa-prisen - bydel Sagenes miljø- og kulturpris - for en unik butikk med
sjel og for hans mangeårige virke i bydelen. Siden før krigen har denne butikken
vært så populær at folk kommer fra alle kanter av byen og ikke bare fra
nærområdet.
Mange eldre mennesker bruker butikken nærmest som en møteplass, og
de som har god tid kommer innom ganske enkelt for å slå av en prat. Mange
familier har brukt butikken i flere generasjoner, og ofte kommer døtrene innom
for å kjøpe f.eks. deler til et servise som de har arvet fra sin mor...
Dette skyldes nok ikke bare at Mysterud har «alt mulig». En minst like
viktig årsak er at dette er en butikk som mange rett og slett synes det er
koselig å stikke innom. Den har mye av den atmosfæren som var vanlig før i
tiden, og kundene opplever en sjelden vilje og evne til å yte individuell
service. Jeg er neppe den eneste som har lagt merke til at mange butikkeiere og
-ansatte i
våre dager etter alt å dømme ikke har forstått hvor viktig
servicenivå og kundeopplevd kvalitet er for omdømme, lønnsomhet,
kundetilfredshet m.m.
Et annet interessant fenomen - som jeg selv har erfart i mange sammenhenger -
er hvordan en imøtekommende holdning og servicevilje ofte «smitter» mellom oss
mennesker. Å være hyggelig mot kunder og å yte litt ekstraservice har ofte
positive bieffekter i form av at man får god dialog, hyggelige tilbakemeldinger
og at man selv opplever økt glede og trivsel. Dette har åpenbart også Mysterud erfart, for da programmet
«Plettfri handel» ble laget i 2004 var han 77 år og hadde jobbet i butikken
siden han var 22. I løpet av disse 55 årene var han aldri syk...
The Corporation
«The Corporation» er nå lagt ut på YouTube. Se hele filmen ovenfor.
De store multinasjonale selskapene påvirker livene våre mer enn de fleste av
oss er klar over. Mange kommersielle aktører tar beslutninger som får
store konsekvenser på en rekke områder - både for enkeltmennesker,
arbeidsplasser, livskvalitet, lokaldemokrati, miljø, samfunnsutvikling,
kriger/konflikter m.m.
Hva innebærer det at så mye makt gis til en
institusjon som i seg selv er amoralsk og som har ett overordnet mål - å
tjene mest mulig penger for aksjeeierne?
Er det egentlig en god sammenheng mellom den privatiseringen som
skjer i Norge og i store deler av verden og ønsket om et bedre samfunn
og en mer rettferdig verden?
Hva kan vi gjøre for å unngå å handle varer fra selskaper som
er med på å ødelegge kloden eller som bidrar til slavearbeid,
barnearbeid eller annen utbytting?
Dokumentaren «The Corporation»
er et svært interessant og tankevekkende bidrag til en viktig debatt om næringslivets rolle i samfunnet. Den er belønnet med en rekke priser og vant bl.a. mer enn 20 priser på Sundance-festivalen.
Den gir et provoserende, til tider morsomt og av og til skremmende perspektiv på
hvordan mange av selskapene fungerer - både lokalt og globalt.
Filmen er av mange regnet som den beste dokumentarfilmen om
nøkkelspørsmål knyttet til verdens utvikling. Den er ikke en ensidig fordømmelse av lederne for alle store selskaper. En rekke intervjuer
med industriledere avdekker både en sterk bevissthet om miljø og demokrati samt ønsker om å være med på å skape en bedre verden som er i stand til å ta vare på både miljø og
mennesker.
Produsentens omtale
A fascinating feature length documentary expose that dissects the
concept of the corporation throughout recent history up to its
present-day global dominance. 150 years ago, the corporation was a
relatively insignificant entity. Today it is a vivid, dramatic and
pervasive presence in all our lives. The church, the monarchy, and
the communist party in other times and places, the corporation is
today's dominant institution. But history humbles dominant institutions.
All have been crushed, belittled or absorbed into some new order. The
corporation is unlikely to be the first to defy history. In this complex
and highly entertaining documentary, Mark Achbar teams up with
co-director Jennifer Abbott and writer Joel Bakan to examine the
far-reaching repercussions of the corporation's increasing preeminence.
Based on Bakan's book
The Corporation: The Pursuit Of Profit And Power,
the film is a timely, critical inquiry that invites CEOs, whistle
blowers, brokers, gurus, spies, players, pawns and pundits on a graphic
and engaging quest to reveal the corporation's inner workings, curious
history, controversial impacts and possible futures.
Ny
økonomi?
Folkevett: Finanskrisen ryster og rister verden. Gigantbanker går
konkurs. Millioner mister jobben. Forbruket synker - utilsiktet. Men fins det
ingen alternativer til kapitalismen? - Det fins mange, svarer professor i
økologisk økonomi ved Høgskolen i Bodø, Ove Jakobsen.
Les artikkelen
i Folkevett
Utdrag
Vi må lete teoretisk etter bedre systemer - og eksempler på at
alternativer fungerer i praksis. Økologisk økonomi vil utvikle et
kretsløpssystem, der ressurser gjenbrukes og der beslutninger tas i sosiale
nettverk. Noen snakker også om buddhistisk økonomi - som egentlig ikke
krever et systemskifte, men en ny mentalitet: Nøysomhet i stedet for vekst.
Økonomien skal være et middel til å virkeliggjøre de verdiene vi har:
Ikke økende forbruk, men økende livskvalitet. Når et samfunn har nådd et
visst forbruksnivå, gir økt forbruk mindre livskvalitet som følge av stress
og naturødeleggelser.
Vi har nå et kunnskapssamfunn, men det vi trenger er et visdomssamfunn.
Visdom er verdiforankret kunnskap. Etikk er ikke noe som kan komme til
slutt, i bedriftene, universitetsfagene - det må reflekteres inn fra grunnen
av.
Forlagets omtale Oslo 1960-1980 formidler de spennende 1960- og 1970-årene i Oslo, med sterke ideologiske strømninger og store forandringer. Utdanningsrevolusjon, kvinnefrigjøring, visebølgen, innvandring, Vietnamkrigen, EF-strid, narkotikamisbruk, økende bilisme, miljøspørsmål og sanering av sentrale bystrøk er noen av temaene som opptok Oslo-folk den gang og som satte sitt preg på dagliglivet.
For noen er dette barndommens og ungdommens Oslo, for andre er det en del av familiens historie. Gjennom mer enn 400 bilder gjenskapes mange nok øyeblikk fra denne tiden til at de som selv har opplevd den, kan finne igjen brokker av sin egen historie. Og for generasjonene etter: å bli bedre kjent med disse to tiårene som er deres nære fortid.
Boka er laget for alle som direkte eller indirekte har et forhold til Oslo. Den forteller om hva som var, og som har dannet grunnlaget for det som er kommet siden. Nettopp dette doble perspektivet gjør det historiske tilbakeblikket spennende. Boka blir dermed også et speil på dagens Oslo.
I motsetning til første bind, Oslo 1945-1960,
som viser hvordan byen så ut og ble videreutviklet i de to første tiårene etter krigen, setter bind to,
Oslo 1960-1980, i langt større grad søkelyset på hva man var opptatt av, på tidsstrømninger og hendelser. Men fortsatt er temaene valgt ut fra perspektivet om å la hverdagslivet for det brede lag av Oslos befolkning stå i sentrum. Derfor kan også boka bli et viktig bindeledd mellom generasjonene.
Forfatterne
Jon Gunnar Arntzen er frilans lokalhistoriker og mangeårig byguide. Han har bl.a. vært sentral medarbeider i flere utgaver av
Oslo byleksikon og skrev tekstene til bildeboken Oslo i endring (2007).
Stig-Audun Hansen arbeider som frilans billedredaktør og fotograf. Han har arbeidet med flere bokutgivelser relatert til kunst og kultur. Han debuterte som fotograf på Statens Høstutstilling i 1986.
Østkantavisa: Oslo kommune skriver i disse dager pophistorie. Med et kobbel av profesjonelle folk, lager de Norges første popsenter på Løkka. Nå etterlyser de publikums hjelp for å få dokumentert alt av pophistoriske øyeblikk de siste hundre åra.
Popsenteret skal bli et moderne opplevelsessenter for populærmusikk med utstillinger, opplevelser og dypdykk i norsk musikkhistorie.
Popsenteret blir en viktig del av Schous kulturbryggeri
i hjertet av Grünerløkka. Her vil også Øvingshotellet, Riksscenen for folkemusikk og Kulturstasjonen for barn og unge høre til. I tillegg er en rekke andre kulturtilbud i ferd med å slå seg til i området.
Popsenteret skal etter planen åpne i løpet av 2010 og vil da blant annet tilby:
fire etasjer med utstillinger, opplevelser og dypdykk i norsk musikkhistorie
faste installasjoner med instrumenter, avspillingsutstyr og historiske bilder
titusener av bilder, låter, videoer, intervjuer og sjeldne liveopptak
regelmessige temakvelder og konsertopplevelser
restaurant, uteservering, kino og livescener
seminarrom, kafé, kinosal og utleielokaler
musikkbibliotek og platebar
Innsamlingen har begynt
Norsk musikkhistorie er svært rik og spennende. Hovedstadsområdet har alltid hatt et stort tilbud av artister, plateselskaper og spillesteder. Nå ber Oslo om din hjelp til å sikre denne viktige kulturarven.
Norge er heldigvis et land av samlere. For mens det offentlige i sørgelig liten grad har sett verdien av å ta vare på norsk lydhistorie, har mange entusiaster på eget initiativ sørget for å
sikre plater, notehefter, plakater, instrumenter, radioer og andre gjenstander fra populærmusikkens historie. Kulturetaten er nå i gang med å samle inn alt fra gamle filmer, plater, konsertbilletter og plakater til historier om gamle klubber i Oslo.
Den melodiøse og tøffe 70-tallsrocken står i høysetet når Bård Ose byr på
«Radio Rock» i NRK P1
hver fredagskveld fra kl. 21.00-22.00. Tanken er å lage et program med den perfekte
vorspiel-musikken.
I det nye ukentlige programmet presenterer Ose det han gjerne kaller klassisk, tøff og deilig rock. Ose er fra før godt kjent fra radiosuksesser som «Vår daglige Beatles» og «P.I.L.S.» (populærmusikk ispedd litt sladder).
Den klassiske rocken
Fellesnevner for det nye programmet er den gode, melodiøse og tøffe 70-tallsrocken som de fleste rundt 40-50 vokste opp med og har et nært forhold til.
- Dette er et mangfoldig musikalsk landskap som har et stort publikum. Paradoksalt nok blir denne musikken sett på som for hard for P1-profilen og for snill for P3. Derfor er det på høy tid at norsk radio får et eget magasin for denne musikken. Dette blir variert, melodisk og fremfor alt tøft, sier Ose.
«Klinelåten»
Viktige ingredienser i «Radio Rock» vil være gjenkjennelse, små historier, lytterkontakt, aktualiteter og kobling til nettsider. Blant de faste postene er unike opptak fra NRKs rikholdige arkiv, nye plater fra gamle helter, gjenutgivelser, feiring av rockere som fyller 60 år og «klinelåten».
- Bare kvinnelige lyttere får komme med ønsker til «ukens klinelåt». Rock er en mannsdominert verden, og det var jo jentene som den gangen fikk oss ut på gulvet, sier Ose.
- Programmet starter med heftig musikk tre minutter over ni, så får du deg en og
annen overraskelse, og underveis bygges alt opp mot klinelåten, akkurat som på
dans...
Min første og siste kjærlighet
- Dette er programmet for alle som var tenåringer på 1970-tallet og alle
etterkommerne som går i foreldrenes platehyller. Jeg må jo misjonere for den
gode musikken og de gode følelsene; det er min jobb. Jeg ble født inn i en
verden av musikk: Hjemme sto radioen på døgnet rundt mens jeg vokste opp. For
meg betyr musikk så uendelig mye mer enn bare å lytte til den - musikk er min
første og siste kjærlighet. Jeg bruker den som medisin.
Dagsavisen: Det er snart 25 år siden Christopher Nielsen første gang fikk penger for en tegneserie - fra
musikkavisen
Nye Takter. - Jeg fikk 250 kroner for hver stripe. Eller var det
300? Det føltes veldig ålreit, sier Christopher Nielsen. Nå kommer
«Mens vi venter på dommedag bind I», som samler mange av
hans tidligste tegneserier fra 80-tallet, i
publikasjoner som Gateavisa og diverse musikkaviser. Han framhever selv musikkpressen på 80-tallet som en
faktor i hans utvikling fram mot det å kunne leve av å være
serietegner.
- Det var mange norske musikkaviser på 80-tallet, jeg
leste dem alle og jobbet for de fleste. De tilbød en inngangsbillett
til det offentlige rom, hvor det var lettere å komme på trykk enn i
de vanlige avisene. Det var viktig for meg, sier Christopher
Nielsen. Les
artikkelen
Herreavdelingen
Herreavdelingen - Norges beste radioprogram? I hvert fall
et av de morsomste! Programmet sendes hver tirsdag fra kl. 2200 i NRK P1 og er et glitrende tilbud til alle unge voksne som setter pris på elevert vås akkompagnert av friske toner.
Finn Bjelke og
Yan Friis - to herrer med usedvanlig god musikksmak - spiller gamle godbiter fra 60-, 70- og 80-tallet og tar opp interessante problemstillinger som det svært sjelden blir snakket om i andre sammenhenger...
Ingrid Bjørnov - Herreavdelingens kvinnelige
alibi - leverer sine betraktninger om hvordan herrer lever sine liv og forklarer hvordan kvinner
egentlig ser på oss. Alt dette kombinert med velvalgt musikk, underfundig humor, en jevn strøm av gode innspill og kommentarer fra «familien» samt konkurranser med flotte premier (jeg har vunnet et par ganger :-) Se
omtale i Aftenposten
Jakten på gullplatene
Dagsavisen: Lørdagene på NRK P1 er blitt en liten fest for alle som er
glad i klassisk popmusikk.
«Popquiz», «P.I.L.S.»
og «Englefjes» er
faste holdepunkter i tilværelsen for mange radiolyttere. I alle aldre, til tross
for programmenes litt nostalgiske vri.
Les
artikkelen
Dagsavisen:
«P.I.L.S.» er et oppkomme av anekdoter fra popmusikkens lange historie. Med
et nytt tema hver lørdag.
Les
artikkelen
Vinylplatenes hevn
Alle trodde LP-platene skulle forsvinne da
CDen kom for 20 år siden. Men etterspørselen holder seg. Problemet er ikke å få solgt LP-plater, men å få tak i dem. Les
artikkelen
Forskjellslandet
Uansett hvem som styrer landet, øker forskjellene i Norge.
Oljerikdommen drypper på de aller fleste av oss, men kommer i ekstrem grad de fem prosent
rikeste til gode. Hvis inntektsforskjellene fortsetter å øke i samme tempo, har vi
amerikanske tilstander om ti år. Det vil si en enorm kløft mellom fattig og rik, men også
et stort gap mellom de aller rikeste og middelklassen. Les artikkelen
Kontortiden forsvinner
Den tradisjonelle kontortiden vil snart
lide samme skjebne som skrivemaskin og korrekturlakk. Et flertall tror at den
organiseringen av arbeidsdagen som de fleste forholder seg til i dag er helt meningsløs.
De tradisjonelle kontorene vil bli erstattet av mobile kontorer etter hvert som flere får
mulighet til å arbeide hvor som helst og når som helst. Ofte vil dette arbeidet foregå hjemme. En fjerdedel oppgir at de er mer produktive på hjemmekontoret. Les artikkelen
Øyeblikk av tid
I 1994 deltok brødrene Rolf og Birger Johannessen i et filmopptak på
Grünerløkka. Opptakene ble en stemningsrapport om tid fra en kølabu
(vedhandler) i
Thorvald Meyers gate. I dag er det en
parkeringsplass der den gamle kølabua lå. Opptakene ble aldri offentliggjort, men er nå lagt ut på YouTube.
Dette er et fint portrett av to gamle arbeidskarer som forteller om minner og hverdagsopplevelser fra sitt eget liv. Alt
med en tankevekkende undertone som sier mye om bakgrunn, oppvekst,
beskjedenhet, livsinnstilling, trivsel, takknemlighet og
levd liv. Et nydelig tidsbilde og et fascinerende tilbakeblikk på vår
nære fortid...
Revolver - en skarpladd plateguide til rockhistorien
Asbjørn
Bakke har i 25 år vært en av Norges dyktigste og mest profilerte rockkritikere,
blant annet som redaktør i musikkavisen
Nye Takter på 1980-tallet
og i Aftenposten. Nå har han debutert som forfatter med boka
Revolver - en skarpladd plateguide til rockhistorien. Etter mitt syn en helt fantastisk bok - både når det gjelder konsept, innhold,
design/layout og informasjons-/underholdningsverdi. Boka fungerer både som
et nyttig oppslagsverk, som en guide hvor man kan fordype seg i ulike
plater/artister, som kilde til informasjon om konserter i Norge og som en
fascinerende
coffee table book.
En bok som dette blir nødvendigvis preget av subjektive vurderinger og utvalg, men det er noe av det som gjør boka leseverdig. Asbjørn Bakke skriver med stor innsikt, mye humor og interessante
innfallsvinkler. Artist- og plateomtalene inneholder en rekke gode observasjoner, tankevekkende sitater og kommentarer som forklarer artistens/bandets posisjon og betydning for samtiden og ettertiden - både i en musikkhistorisk og samfunnsmessig kontekst. Boka er
for øvrig krydret med massevis av unike konsertbilder, billetter, annonser, avisomtaler, plakater og utklipp i tilknytning til
konserter i Norge.
Han har åpenbart brukt mye tid på å høre gjennom både gamle favorittplater og de platene som er mindre vellykkede. I noen tilfeller har dette ført til at han har blitt nødt til å revurdere tidligere synspunkter, men som han skriver i forordet: «Underveis har jeg fått bekreftet at hukommelsen ikke er til å stole på og at sammenhengende lytting og tid gjør noe med vurderingen av musikk. Flere plater jeg anmeldte da de kom ut har endret karakter - bokstavelig talt. Plater jeg mente var mesterverk i sin tid kan ha falmet med årene, mens andre har latt tiden jobbe for seg og fortjener rehabilitering. Men de fleste fikk behandling som fortjent i første runde.»
Noe av det mest positive med boka er at forfatteren heldigvis ikke har de tradisjonelle «skylappene» og fordommene som mange andre journalister/forfattere dessverre har. Han behandler derfor såpass forskjellige artister som eksempelvis ABBA, Nick Drake, Billie Holiday, Kraftwerk, Motörhead, Prince, Talking Heads, Steely Dan og Tom Waits med samme innsikt, forståelse og respekt. Det er veldig befriende, og forhåpentligvis kan det bidra til at mange av leserne åpner ørene sine for musikk de ikke trodde at de likte (eller som de synes det er litt flaut å innrømme at de liker :-)
Boka inneholder dessuten mengder av interessant kuriosa. Visste du f.eks. at The New Yardbirds spilte på Manglerud-klubben i Oslo den 23. september 1968, dvs. noen uker før Jimmy Page, Robert Plant, John Paul Jones og John Bonham skiftet navn på gruppa til Led Zeppelin? Norske «rockarkeologer» tviler på at dette er riktig, men
Robert Plant har visstnok selv hevdet at denne konserten fant sted, og flere personer mener bestemt at de så dem der - bl.a. Geir Schau som hevder at det bare var 11 mennesker til stede på
denne konserten...
Uten punken hadde vi aldri
fått det 80-tallet vi elsker å sverme for, mener Trygve Mathiesen. Han hevder at
punken har vært så betydningsfull for landskapet i dagens populærkultur at den
overdøver alle andre stilepoker fra forrige århundre. Nå har han skrevet bok om
punkens inntog i Norge i perioden 1977-1980. Boka «Tre grep og sannheten» kan
kjøpes i nærmeste bokhandel eller
bestilles fra Vega Forlag.
Utdrag av forlagets omtale
Sommeren
1977 spilte Sex Pistols på
Pingvin Club i Oslo og
Samfundet i Trondheim. Etter
det ble aldri ting det samme. For en helt ny ung generasjon ble ikke bare fanget
av energien og råskapen i punken, de fikk også med seg budskapet den etablerte
generasjonen ikke fikk med seg: Nå kunne alle spille i band! For de som opplevde
slutten av 70-tallet, vil boka kunne være en trigger som bringer tilbake gamle
minner. Og selv om ikke så mange av oss var punkere på den tiden, vil det være
mye å kjenne seg igjen i. Yngre lesere vil kunne forstå de motsetninger som
eksisterte på 70-tallet, en tid da mye var annerledes. Boka er
gjennomillustrert med bilder, omslag og faksimiler, og har en tilnærmet komplett
oversikt over rockekonserter i Norge 1977-1980.
«Tre grep og sannheten» er
historien om punkens inntog til Norge og om hvilken samfunnsinnflytelse den har
hatt i ettertid.
Utdrag av intervjuer
Intervju med Dagsavisen 24.01.2007: «Det er så populært å mimre om 80-tallet uten at man helt skjønner hvordan man kom seg dit, fra det dørgende kjedelige 70-tallet. Uten punken hadde mye av
det som skjedde på 80-tallet vært umulig, punken er rett og slett the missing link som banet vei for en helt ny måte å jobbe på. Det endret plateselskapenes makt, magasinene, klesmotene, skjønnhetsidealene og estetikken, og brakte ironi inn i popkulturen. Det viktigste punken sto for var at musikken ikke trengte å stå til ansvar for noe annet enn seg selv. Den tok tilbake det opprinnelige opprøret fra 50-tallet da ungdom kunne uttrykke seg om sitt liv og hva det ville si å være ung, og gjøre opprør mot autoriteter uten å være politisk hjernevasket.»
Les intervjuet
Intervju med Aftenposten 14.09.2007: «Punken var mye mer enn et musikalsk
opprør, det var en sosialpolitisk bevegelse. Vi ville utfordre det bestående. Vi
ville skape rom for oss selv. Skape et meningsfullt liv mens vi var unge og
hadde energi. Vi ville skape, utfordre og sjokkere. Punken bidro til å skape en helt ny holdning både innenfor kunst, musikk, politikk og kultur. Den skapte selvsikkerhet og troen på å provosere. Den har skapt rom for et større mangfold.»
Les intervjuet
YouTube er en gullgruve for nostalgikere.
I tillegg til gamle musikkvideoer og sjeldne live-opptak, så
er det også noen som har tatt seg tid til å legge ut klipp og
kjenningsmelodier fra mange av de mest populære TV-seriene på 60- og
70-tallet.
For oss som hadde barne- og ungdomsårene den gangen, så er
gjensynet med disse seriene en litt underlig, men veldig morsom
opplevelse. Gamle minner og små detaljer fra oppveksten blir plutselig
levende igjen...
I dag fremstår disse seriene som litt komiske, men det var ikke mye
som var tøffere enn
Detektimen på 60- og 70-tallet :-) Til høyre kan du se
åpningsvignettene fra klassikere som
Gullguttene,
Helgenen,
Kojak,
Cannon,
Baretta,
Ironside,
Flintstones,
Skippy og
Flipper. De gamle
introene til
Barne-TV, Brødrene
Dal og Pelle
Parafins Bøljeband vekker sikkert også gode minner hos mange.
Er vi forberedt på en
fremtid med mindre olje?
Tenker du av og til på hvor mye av ditt eget
dagligliv som er avhengig av olje og
oljebaserte produkter? Transport til og fra jobb, en rekke plastprodukter i hus og
hjem, store mengder emballasje/innpakning, PCen du bruker akkurat nå... Hver dag omgir
vi oss med langt flere produkter laget av olje og gass enn de fleste er klar over.
Matproduksjonen er også avhengig av olje. Vi må ha olje til å pløye åkeren,
sprøytemidlene er laget av olje, kunstgjødsel produseres ved hjelp av store mengder
olje eller gass. Maten transporteres med oljedrevne lastebiler og skip, og transporten
fra produsent til forhandler og fra forhandler til forbruker foregår også stort sett
med bil.
Det er også lett å glemme at veldig mange av de tingene vi bruker er
produsert i andre deler av verden. På TVen står det «Made in Japan», på MP3-spilleren
står det «Assembled in China», genseren du har på deg er kanskje laget på en fabrikk i
Singapore, eplet du nettopp spiste var merket med «Südtirol» og kaffen du drikker er
ikke akkurat produsert i nabolaget...
Det meste av maten og nesten alle de produktene vi bruker til daglig transporteres
over lange strekninger før de når frem til oss som forbrukere, og både transporten og
alle mellomleddene krever enorme mengder med olje og energi.
Grunnlaget for
vår livsstil og levestandard
Store deler av vår sivilisasjon og levestandard er på mange måter bygget på olje og en
forestilling om at det alltid vil være tilgang på billig og lett tilgjengelig energi.
Vi har bygget opp en økonomi og en livsstil som forutsetter at det produseres stadig
mer olje, og i løpet av få generasjoner har vi blitt vant til at dette er en slags
normaltilstand. Dette «petroleumssamfunnet» var en ukjent verden for bare 100 år
siden. Vi tenker sjelden på at oljen er en begrenset og ikke-fornybar ressurs, og vi
tør ikke tenke på hva som vil kunne skje når olje og gass blir mangelvare, prisene
mangedobles og det kanskje må innføres rasjoneringstiltak.
Oljefesten snart
over?
De siste årene har det kommet mange signaler som tyder på at oljefesten snart vil være over. USA passerte toppunktet for sin produksjon allerede på 1970-tallet, og Saudi-Arabia passerte sannsynligvis toppen i 1981. Den norske oljeproduksjonen nådde toppen i 2001, og Russland har etter alt å dømme også passert toppunktet. Mange spår at prisen på råolje vil øke kraftig i årene som kommer, og det kan føre til økonomiske og sosiale rystelser i en rekke land, frykter professor Kjell Aleklett i Association for the Study of Peak Oil & Gas.
Kamp om ressursene
I dag bruker verden tre ganger så mye olje som det vi finner. Det er gjort få store oljefunn siden 1970-tallet, og iflg. ASPO kan vi heller ikke regne med at det skjer i fremtiden. Verden har brukt ca. 950 milliarder fat olje på 100 år, og de gjenværende reservene er
omtrent like store. De vil bli brukt opp de neste 25-30 årene, og det blir en kamp om
ressursene, spår ASPO. Det skal ikke så mye fantasi til for å forstå hva som vil skje
når produksjonen går ned uten at etterspørselen avtar og det ikke foreligger
alternative energikilder og transportmetoder. Da bensinstasjonene i USA gikk tomme for
bensin for kort tid tilbake, tok det ikke lang tid før det oppsto slagsmål i bilkøene
og varemangel i butikkene. Det er lite hyggelig å tenke på hva som vil kunne skje på
global basis og mellom nasjoner hvis oljeavhengigheten fører til matmangel som følge
av transport-/kommunikasjonsproblemer i regioner som lenge har vært vant til overflod og har lav grad av selvforsyning...
Peak Oil
Alle vet at oljeproduksjonen før eller siden vil nå en topp. Denne toppen kalles ofte «Peak Oil». Det internasjonale energibyrået (IEA) mener at vi har 25 år til dette skjer, men de sier det med stadig større forbehold og
ansvarsfraskrivelser. ASPO mener at den totale produksjonen av olje trolig når toppen
om 3-5 år. Dersom toppen nås innen 5-10 år, har verden et stort problem, fordi hele
transportsektoren i dag står uten realistiske alternativer til olje som kan tas i bruk
i løpet av kort tid. Det understreker alvoret i situasjonen.
Helgelesning
We
are living in exceptional times. Scientists tell us that we have 10 years to
change the way we live, avert the depletion of natural resources and the
catastrophic evolution of the Earth's climate. The stakes are high for us and
our children. Everyone should take part in the effort, and HOME has been
conceived to take a message of mobilization out to every human being. For this
purpose, HOME needs to be free. HOME has been made for you: Share it! And act
for the planet.
