Radio Rock

Den melodiøse og tøffe 70-tallsrocken står i høysetet når Bård Ose byr på «Radio Rock» i NRK P1 hver fredagskveld fra kl. 21.00-22.00. Tanken er å lage et program med den perfekte vorspiel-musikken.

I det nye ukentlige programmet presenterer Ose det han gjerne kaller klassisk, tøff og deilig rock. Ose er fra før godt kjent fra radiosuksesser som «Vår daglige Beatles» og «P.I.L.S.» (populærmusikk ispedd litt sladder).

Den klassiske rocken

Fellesnevner for det nye programmet er den gode, melodiøse og tøffe 70-tallsrocken som de fleste rundt 40-50 vokste opp med og har et nært forhold til.

- I norsk radio mangler det et program som tar for seg såkalt «classic rock» - altså den rocken som ble utviklet på tampen av 60-tallet av artister som Cream og Jimi Hendrix, og som avlet storheter som Led Zeppelin, Deep Purple og Black Sabbath.

- Dette er et mangfoldig musikalsk landskap som har et stort publikum. Paradoksalt nok blir denne musikken sett på som for hard for P1-profilen og for snill for P3. Derfor er det på høy tid at norsk radio får et eget magasin for denne musikken. Dette blir variert, melodisk og fremfor alt tøft, sier Ose.

«Klinelåten»

Bård Ose i platearkivet. Foto: NRK

Viktige ingredienser i «Radio Rock» vil være gjenkjennelse, små historier, lytterkontakt, aktualiteter og kobling til nettsider. Blant de faste postene er unike opptak fra NRKs rikholdige arkiv, nye plater fra gamle helter, gjenutgivelser, feiring av rockere som fyller 60 år og «klinelåten».

- Bare kvinnelige lyttere får komme med ønsker til «ukens klinelåt». Rock er en mannsdominert verden, og det var jo jentene som den gangen fikk oss ut på gulvet, sier Ose. - Programmet starter med heftig musikk tre minutter over ni, så får du deg en og annen overraskelse, og underveis bygges alt opp mot klinelåten, akkurat som på dans...

Min første og siste kjærlighet

- Dette er programmet for alle som var tenåringer på 1970-tallet og alle etterkommerne som går i foreldrenes platehyller. Jeg må jo misjonere for den gode musikken og de gode følelsene; det er min jobb. Jeg ble født inn i en verden av musikk: Hjemme sto radioen på døgnet rundt mens jeg vokste opp. For meg betyr musikk så uendelig mye mer enn bare å lytte til den - musikk er min første og siste kjærlighet. Jeg bruker den som medisin.

«Radio Rock» sendes hver fredag i NRK P1 kl 21.03 med reprise natt til onsdag kl 02.03.

Kilder: NRK og Aftenposten

Barrios i Caracas, Venezuela. Foto: Jonas Bendiksen Bilder: Slik bor verdens fattigste - The Places We Live

Steder der vi bor

For 50 år siden levde 2,5 milliarder mennesker på kloden. I dag er vi 6,5 milliarder. For første gang i historien bor det nå flere mennesker i byer enn i landbruksområder.

En tredjedel, eller mer enn én milliard, av bybefolkningen bor i slumområder. FN spår at antallet slumbeboere vil fordobles til to milliarder mennesker i løpet av 25 år.

Fattigdommen urbaniseres i et betydelig omfang og med økende hastighet i store deler av verden. Det finnes imidlertid få overgripende planer som beskriver hvordan byene skal kunne takle denne tilstrømmingen av mennesker, konsekvenser for byplanlegging m.m. og hvilke tiltak som må iverksettes for å unngå og begrense konflikter, kriminalitet, fattigdom, sykdom, sult og nød.

Utstilling og bok

I utstillingen og boka «Steder der vi bor» viser fotografen Jonas Bendiksen 20 hjem i fire ulike slumområder. Mellom 2005 og 2007 tilbrakte han flere måneder i slummen i Nairobi, Mumbai, Jakarta og Caracas, hvor han prøvde å få en forståelse for hvordan dagliglivet er for menneskene som bor der. Områdene er noen av de tettest befolkede stedene i verden. Steder med en befolkningstetthet som ville skviset samtlige nordmenn inn på et areal tilsvarende Oslo sentrum...

Hensikten med prosjektet er å skape et kunstnerisk verktøy for folkeopplysning om global befolkningsvekst, fattigdom og urbanisering. Dette er en situasjon som er knyttet til mange av de mest presserende temaer i vår tid: miljømessig forfall, klimaforandringer, vannressurser, sykdomsspredning og mange aktuelle politiske konflikter. Bendiksen håper at folk tenker litt annerledes når de har sett bildene hans. For slummen er ikke bare vold og fattigdom. «Selv om de som bor i slummen er veldig fattige, er de vanlige mennesker. De er familier som spiser middag sammen. Mange av barna går på skole. De prøver å leve et normalt liv. Da kan de ikke bare gå og tenke på hvor grusomt alt er», sier Bendiksen.

De fire slumområdene

• Kibera, Nairobi, Kenya: Kibera har ca. 1 million innbyggere og anslås å være verdens største og tetteste slum. Den er praktisk talt uten offentlige tilbud og er i praksis en stat for seg selv.
• Dharavi, Mumbai, India: Asias største slum, rett ved Mumbais finanssenter. Her bor både økonomiske flyktninger og selvstendige bedriftseiere av alle slag.
• Barrios, Caracas, Venezuela: I bunnen av Caracas ligger de kommersielle områdene, mens det er barrios, slummer, på alle åskantene omkring. Husene er noe mer avanserte enn i de andre byene, men kriminaliteten er langt høyere.
• Kamponger, Jakarta, Indonesia: Jakarta har 1,5 millioner slumbeboere i hundrevis av samfunn som er spredt vidt ut over byen. De mange slumsamfunnene finnes langs elver, nær søppelfyllinger og under broer. Slumveksten i Øst-Asia er den største i verden.

«Steder der vi bor» utfordrer publikum på hva vil det si å leve i en by i det 21. århundre og presenterer dette i en unik multimediainstallasjon. Fire utvalgte hjem blir viet ekstra oppmerksomhet ved at projektorer viser hver av de fire veggene i hver families ett-roms bolig på hver sin vegg i et isolert rom. Dette gir et inntrykk av at man står i selve huset med familien. Utstillingen er en vandreutstilling som vises på Nobels Fredssenter i Oslo fram til februar 2009.

Jonas Bendiksen er den første norske og nordiske fotografen som har blitt medlem i det prestisjetunge fotobyrået Magnum. Han har fått arbeidene sine publisert i internasjonale magasiner som National Geographic, GEO, Newsweek, Vanity Fair, The Independent, The Sunday Times Magazine, Mother Jones, Le Monde m.fl.

Kilder og mer informasjon

Jonas Bendiksen Wikipedia Nobels Fredssenter NBBL: Fordomsfri av foto Foto.no: Månedens fotograf Fotopia: Foto for fred

D2: Slik bor verdens fattigste Aperture: The Places We Live Kreativitet og verdighet i slummen YouTube: Om «Steder der vi bor» Bestill boka «Steder der vi bor» Bestill boka «The Places We Live»

Bruce Springsteens konsert i Øst-Berlin i 1988 bidro til murens fall

Se utdrag fra konserten i Øst-Berlin i 1988

Badlands - Born in the USA - The River - Bobby Jean - Dancing in the Dark - Can't Help Falling in Love - MDR TV Special

Kommentar på YouTube

This show, especially «Born in the USA» played in East Berlin (I know the real meaning of the song) was a powerful punch against the wall! I was in East Berlin that night, not at the show, unfortunately (I was 14 and a fan already). But drove by the field, there were almost as many people outside in the streets and then I watched the show on TV. I will never forget that night. I've seen 15 shows now. He's still the greatest but 19.7.88 was earthshakin! Thanks Bruce! RiP Danny

Berlin 1984. Foto: Helge Øverås

Berlin 1984. Foto: Helge Øverås

Berlin 1990. Foto: Helge Øverås

Memories of how Springsteen rocked Berlin

Reuters: When Bruce Springsteen spoke out against the Berlin Wall at the biggest concert in East German history in 1988, no one in the crowd of 160.000 had the faintest idea that the symbol of the Cold War would soon be history. But now - 20 years after the American rock star went behind the Iron Curtain - organizers, historians and people who witnessed it say his message came at a critical juncture in German history in the run-up to the Wall's collapse.

Springsteen, an influential songwriter and singer whose lyrics are often about people struggling, got permission at long last to perform in East Berlin in 1988. Even though his songs are full of emotion and politics, East Germany had welcomed him as a «hero of the working class». The Communists may have unwittingly created an evening that did more to change East Germany than Woodstock did to the United States.

Springsteen delivered his words in the heart of East Berlin, where Communist East Germany had long portrayed the United States as a decadent and belligerent «class enemy».

- Springsteen's concert and speech certainly contributed in a larger sense to the events leading up to the fall of the Wall, said Gerd Dietrich, a historian at Berlin's Humboldt University. - It was a paradoxical situation. Before Springsteen, the FDJ had always cursed Western rock artists like Springsteen. And then all of a sudden they were welcoming him. It looked like they were caving in to the shifting values of young people.

Communist party hopes that a small taste of Springsteen might pacify youths backfired. There was even a positive advance review in the Neues Deutschland daily: «He attacks social wrongs and injustices in his homeland». - But it didn't work out as planned. It made people eager for change. The organizers wanted to demonstrate their openness. But Springsteen aroused a greater interest in the West. It showed people how locked up they really were... Les hele artikkelen

The Boss at the Wall - a concert that may have altered history

NorthJersey.com: It might seem like a stretch to give Bruce Springsteen any credit for helping bring down the Berlin Wall - at least at first glance. But there are some irrefutable facts about Springsteen, the Berlin Wall and a remarkable concert in East Berlin on July 19, 20 years ago almost to the day, that ought to shed some new light on the roots of the upheaval that swept away the symbol of the Cold War - even if Springsteen's stirring performance, which helped galvanize a generation of East Germans, has been largely overlooked by historians. The American rock icon put in his usual marathon effort before an enormous crowd of 160.000 in East Berlin on that warm summer evening in 1988. It was the biggest concert in East German history, an electrifying show in the heart of a country in the throes of change... Les hele artikkelen

Bruce Springsteen i Skandinavia

Bruce Springsteen & The E Street Band har besøkt Skandinavia igjen, og de leverte nok en gang en rekke fantastiske konserter i København, Göteborg og Oslo...

Støtt Radio Tango!

Opprop for Radio Tango

Medietilsynet har klart det utrolige å ikke tildele Radio Tango konsesjon fra 2009. Etter å ha vært hoffleverandør av rock og kvalitetsradio i 20 år er det nå kanskje over. Vi kommer ikke til å gi opp og skal selvfølgelig anke. Radio Tango har det siste halvåret satset tungt på redaksjonelt og lokalt innhold, noe Medietilsynet har registrert, men ikke tatt med i sin vurdering. Vi trenger din støtte for å bevise at Radio Tango fortsatt bør eksistere i minst 20 år til!

Norsk Rockforbund

Det er et stort tap for oss østlendinger med rocken i vårt hjerte hvis Medietilsynet får det som de vil. I en eter fylt av strømlinjeformet, glattpolert musikkformatering, har Radio Tango med sin satsing på rock, norske artister og gamle godbiter fra musikkhistorien vært et kjærkomment alternativ. Gjennom 20 år har kanalen vært en kompromissløs hovedleverandør av rock og kvalitetsradio. Vi behøver vår chili blant sviskene og vi oppfordrer alle til å protestere mot Medietilsynets planer.

Brent jords taktikk

Aftenposten (utdrag fra en artikkel av Kjersti Eline Tønnesen Busch, stipendiat ved Norges Fiskerihøgskole):

Debatten omkring utvinning av olje og gass har lenge vært for snever. Et viktig moment som sjelden blir trukket frem, er spørsmålet om vår rett til å bruke opp en slik verdifull ressurs i løpet av svært kort tid.

Våre fornybare ressurser, som fisk og vilt, forvaltes etter beste evne slik at de aldri skal ta slutt. Forvaltningen av våre ikke-fornybare ressurser, som olje og gass, kan best sammenlignes med den brente jords taktikk. Her skal ingenting være tilbake til dem som kommer etter oss.

For meg er det et stort paradoks at vi forvalter fornybare ressurser med et evighetsperspektiv for øye, mens våre ikke-fornybare, svært verdifulle ressurser forvaltes uten tanke på våre etterkommere... Les artikkelen

Christopher Nielsens første jobb

Dagsavisen: Det er snart 25 år siden Christopher Nielsen første gang fikk penger for en tegneserie - fra musikkavisen Nye Takter. - Jeg fikk 250 kroner for hver stripe. Eller var det 300? Det føltes veldig ålreit, sier Christopher Nielsen. Nå kommer «Mens vi venter på dommedag bind I», som samler mange av hans tidligste tegneserier fra 80-tallet, i publikasjoner som Gateavisa og diverse musikkaviser. Han framhever selv musikkpressen på 80-tallet som en faktor i hans utvikling fram mot det å kunne leve av å være serietegner.

- Det var mange norske musikkaviser på 80-tallet, jeg leste dem alle og jobbet for de fleste. De tilbød en inngangsbillett til det offentlige rom, hvor det var lettere å komme på trykk enn i de vanlige avisene. Det var viktig for meg, sier Christopher Nielsen. Les artikkelen

Jakten på gullplatene

Dagsavisen: Lørdagene på NRK P1 er blitt en liten fest for alle som er glad i klassisk popmusikk. «Popquiz», «P.I.L.S.» og «Englefjes» er faste holdepunkter i tilværelsen for mange radiolyttere. I alle aldre, til tross for programmenes litt nostalgiske vri. Det ligger imidlertid ingen strategisk plan bak denne suksessen. Les artikkelen

Lørdagspilsen

Dagsavisen: «P.I.L.S.» er et oppkomme av anekdoter fra popmusikkens lange historie. Med et nytt tema hver lørdag. Sanger om døde kjærester. Artister som spiller alle instrumentene selv. Ukjente originalversjoner. Les artikkelen

Vår daglige Beatles

NRK: Vår daglige Beatles var en serie i programmet Norgesglasset i 2007 hvor Bård Ose og Finn Tokvam spilte og presenterte samtlige Beatles-låter som ble laget. Alle episodene ble lagt ut som podkast, men de er ikke lenger tilgjengelig. Fikk du ikke med deg programmet, kan du imidlertid fortsatt laste ned alle episodene som MP3-filer fra NRKs nettsider. Les mer om programmet

Herreavdelingen

Norges beste radioprogram? I hvert fall et av de morsomste! Programmet sendes hver tirsdag fra kl. 2200 i NRK P1 og er et glitrende tilbud til alle unge voksne som setter pris på elevert vås akkompagnert av friske toner. Finn Bjelke og Yan Friis - to herrer med usedvanlig god musikksmak - spiller gamle godbiter fra 60-, 70- og 80-tallet og tar opp interessante problemstillinger som det svært sjelden blir snakket om i andre sammenhenger...

Ingrid Bjørnov - Herreavdelingens kvinnelige alibi - leverer sine betraktninger om hvordan herrer lever sine liv og forklarer hvordan kvinner egentlig ser på oss. Alt dette kombinert med velvalgt pop-/rockmusikk, underfundig humor, en jevn strøm av gode innspill og kommentarer fra «familien» samt konkurranser med flotte premier (jeg har vunnet et par ganger :-) Les mer på Herreavdelingens hjemmeside - Se omtale i Aftenposten

Revolver - en skarpladd plateguide til rockhistorien

Asbjørn Bakke har i 25 år vært en av Norges dyktigste og mest profilerte rockkritikere, blant annet som redaktør i musikkavisen Nye Takter på 1980-tallet og i Aftenposten. Nå har han debutert som forfatter med boka Revolver - en skarpladd plateguide til rockhistorien.

Etter mitt syn en helt fantastisk bok - både når det gjelder konsept, innhold, design/layout og informasjons-/underholdningsverdi. Boka fungerer både som et nyttig oppslagsverk, som en guide hvor man kan fordype seg i ulike plater/artister, som kilde til informasjon om konserter i Norge og som en fascinerende coffee table book.

En bok som dette blir nødvendigvis preget av subjektive vurderinger og utvalg, men det er noe av det som gjør boka leseverdig. Asbjørn Bakke skriver med stor innsikt, mye humor og interessante innfallsvinkler. Artist- og plateomtalene inneholder en rekke gode observasjoner, tankevekkende sitater og kommentarer som forklarer artistens/bandets posisjon og betydning for samtiden og ettertiden - både i en musikkhistorisk og samfunnsmessig kontekst. Boka er for øvrig krydret med massevis av unike konsertbilder, billetter, annonser, avisomtaler, plakater og utklipp i tilknytning til konserter i Norge.

Han har åpenbart brukt mye tid på å høre gjennom både gamle favorittplater og de platene som er mindre vellykkede. I noen tilfeller har dette ført til at han har blitt nødt til å revurdere tidligere synspunkter, men som han skriver i forordet: «Underveis har jeg fått bekreftet at hukommelsen ikke er til å stole på og at sammenhengende lytting og tid gjør noe med vurderingen av musikk. Flere plater jeg anmeldte da de kom ut har endret karakter - bokstavelig talt. Plater jeg mente var mesterverk i sin tid kan ha falmet med årene, mens andre har latt tiden jobbe for seg og fortjener rehabilitering. Men de fleste fikk behandling som fortjent i første runde.»

Noe av det mest positive med boka er at forfatteren heldigvis ikke har de tradisjonelle «skylappene» og fordommene som mange andre journalister/forfattere dessverre har. Han behandler derfor såpass forskjellige artister som eksempelvis ABBA, Nick Drake, Billie Holiday, Kraftwerk, Motörhead, Prince, Talking Heads, Steely Dan og Tom Waits med samme innsikt, forståelse og respekt. Det er veldig befriende, og forhåpentligvis kan det bidra til at mange av leserne åpner ørene sine for musikk de ikke trodde at de likte (eller som de synes det er litt flaut å innrømme at de liker :-)

Boka inneholder dessuten mengder av interessant kuriosa. Visste du f.eks. at The New Yardbirds spilte på Manglerud-klubben i Oslo den 23. september 1968, dvs. noen uker før Jimmy Page, Robert Plant, John Paul Jones og John Bonham skiftet navn på gruppa til Led Zeppelin? Norske «rockarkeologer» tviler på at dette er riktig, men Robert Plant har visstnok selv hevdet at denne konserten fant sted, og flere personer mener bestemt at de så dem der - bl.a. Geir Schau som hevder at det bare var 11 mennesker til stede på denne konserten...

Jeg har for øvrig hatt gleden av å bidra med en del av mine egne konsertbilder, billetter og utklipp, så for meg fungerer deler av boka nesten som en litt personlig «minnebok» som får meg til å tenke tilbake på noen av de største musikkopplevelsene jeg har hatt. Hvis du har vært innom de konsertbildene som er lagt ut på denne hjemmesiden, så vil du kanskje kjenne igjen bilder i boka av bl.a. David Bowie, The Clash, Peter Gabriel, Genesis, The Ramones, Bruce Springsteen, Rod Stewart, Thin Lizzy, Frank Zappa og ZZ Top. Golden Years & Glory Days

En stor takk til Asbjørn Bakke, bilderedaktør Ask Brantenberg Cold og Damm forlag for glimrende utført arbeid.

Hvis du ikke allerede har kjøpt Revolver eller fått den i julegave, så anbefaler jeg boka på det varmeste!

Tre grep og sannheten

Uten punken hadde vi aldri fått det 80-tallet vi elsker å sverme for, mener Trygve Mathiesen. Han hevder at punken har vært så betydningsfull for landskapet i dagens populærkultur at den overdøver alle andre stilepoker fra forrige århundre. Nå har han skrevet bok om punkens inntog i Norge i perioden 1977-1980. Boka «Tre grep og sannheten» kan kjøpes i nærmeste bokhandel eller bestilles fra Vega Forlag.

Utdrag av forlagets omtale

Sommeren 1977 spilte Sex Pistols på Pingvin Club i Oslo og Samfundet i Trondheim. Etter det ble aldri ting det samme. For en helt ny ung generasjon ble ikke bare fanget av energien og råskapen i punken, de fikk også med seg budskapet den etablerte generasjonen ikke fikk med seg: Nå kunne alle spille i band! For de som opplevde slutten av 70-tallet, vil boka kunne være en trigger som bringer tilbake gamle minner. Og selv om ikke så mange av oss var punkere på den tiden, vil det være mye å kjenne seg igjen i. Yngre lesere vil kunne forstå de motsetninger som eksisterte på 70-tallet, en tid da mye var annerledes. Boka er gjennomillustrert med bilder, omslag og faksimiler, og har en tilnærmet komplett oversikt over rockekonserter i Norge 1977-1980. «Tre grep og sannheten» er historien om punkens inntog til Norge og om hvilken samfunnsinnflytelse den har hatt i ettertid.

Utdrag av intervjuer

The Ramones i Oslo i august 1980

The Clash i Oslo i mai 1980 Foto: Helge Øverås

I et intervju med Dagsavisen sier forfatteren: «Det er så populært å mimre om 80-tallet uten at man helt skjønner hvordan man kom seg dit, fra det dørgende kjedelige 70-tallet. Uten punken hadde mye av det som skjedde på 80-tallet vært umulig, punken er rett og slett the missing link som banet vei for en helt ny måte å jobbe på. Det endret plateselskapenes makt, magasinene, klesmotene, skjønnhetsidealene og estetikken, og brakte ironi inn i popkulturen. Det viktigste punken sto for var at musikken ikke trengte å stå til ansvar for noe annet enn seg selv. Den tok tilbake det opprinnelige opprøret fra 50-tallet da ungdom kunne uttrykke seg om sitt liv og hva det ville si å være ung, og gjøre opprør mot autoriteter uten å være politisk hjernevasket.» Les intervjuet

I et intervju med Aftenposten sier han: «Punken var mye mer enn et musikalsk opprør, det var en sosialpolitisk bevegelse. Vi ville utfordre det bestående. Vi ville skape rom for oss selv. Skape et meningsfullt liv mens vi var unge og hadde energi. Vi ville skape, utfordre og sjokkere. Punken bidro til å skape en helt ny holdning både innenfor kunst, musikk, politikk og kultur. Den skapte selvsikkerhet og troen på å provosere. Den har skapt rom for et større mangfold. Klesstilen skapte en ny mote som har påvirket alt fra Vivienne Westwood til Pia Myrvold. Denne uken ligger Raga Rockers på førsteplass på VG-listen. De er utenkelige uten punken. Michael Krohn var punk. Hele grunge-musikken bunner i punken.» Les intervjuet

Hør intervju med Trygve Mathiesen i Østlandssendingen

Se intervju med Trygve Mathiesen i Store Studio

Er vi forberedt på en fremtid med mindre olje?

Tenker du av og til på hvor mye av ditt eget dagligliv som er avhengig av olje og oljebaserte produkter? Transport til og fra jobb, en rekke plastprodukter i hus og hjem, store mengder emballasje/innpakning, PCen du bruker akkurat nå... Hver dag omgir vi oss med langt flere produkter laget av olje og gass enn de fleste er klar over.

Matproduksjonen er også avhengig av olje. Vi må ha olje til å pløye åkeren, sprøytemidlene er laget av olje, kunstgjødsel produseres ved hjelp av store mengder olje eller gass. Maten transporteres med oljedrevne lastebiler og skip, og transporten fra produsent til forhandler og fra forhandler til forbruker foregår også stort sett med bil.

Det er også lett å glemme at veldig mange av de tingene vi bruker er produsert i andre deler av verden. På TVen står det «Made in Japan», på MP3-spilleren står det «Assembled in China», genseren du har på deg er kanskje laget på en fabrikk i Singapore, eplet du nettopp spiste var merket med «Südtirol» og kaffen du drikker er ikke akkurat produsert i nabolaget...

Det meste av maten og nesten alle de produktene vi bruker til daglig transporteres over lange strekninger før de når frem til oss som forbrukere, og både transporten og alle mellomleddene krever enorme mengder med olje og energi.

Grunnlaget for vår livsstil og levestandard

Store deler av vår sivilisasjon og levestandard er på mange måter bygget på olje og en forestilling om at det alltid vil være tilgang på billig og lett tilgjengelig energi. Vi har bygget opp en økonomi og en livsstil som forutsetter at det produseres stadig mer olje, og i løpet av få generasjoner har vi blitt vant til at dette er en slags normaltilstand. Dette «petroleumssamfunnet» var en ukjent verden for bare 100 år siden. Vi tenker sjelden på at oljen er en begrenset og ikke-fornybar ressurs, og vi tør ikke tenke på hva som vil kunne skje når olje og gass blir mangelvare, prisene mangedobles og det kanskje må innføres rasjoneringstiltak.

Oljefesten snart over?

De siste årene har det kommet mange signaler som tyder på at oljefesten snart vil være over. USA passerte toppunktet for sin produksjon allerede på 1970-tallet, og Saudi-Arabia passerte sannsynligvis toppen i 1981. Den norske oljeproduksjonen nådde toppen i 2001, og Russland har etter alt å dømme også passert toppunktet. Mange spår at prisen på råolje vil øke kraftig i årene som kommer, og det kan føre til økonomiske og sosiale rystelser i en rekke land, frykter professor Kjell Aleklett i Association for the Study of Peak Oil & Gas.

Kamp om ressursene

I dag bruker verden tre ganger så mye olje som det vi finner. Det er gjort få store oljefunn siden 1970-tallet, og iflg. ASPO kan vi heller ikke regne med at det skjer i fremtiden. Verden har brukt ca. 950 milliarder fat olje på 100 år, og de gjenværende reservene er omtrent like store. De vil bli brukt opp de neste 25-30 årene, og det blir en kamp om ressursene, spår ASPO. Det skal ikke så mye fantasi til for å forstå hva som vil skje når produksjonen går ned uten at etterspørselen avtar og det ikke foreligger alternative energikilder og transportmetoder. Da bensinstasjonene i USA gikk tomme for bensin for kort tid tilbake, tok det ikke lang tid før det oppsto slagsmål i bilkøene og varemangel i butikkene. Det er lite hyggelig å tenke på hva som vil kunne skje på global basis og mellom nasjoner hvis oljeavhengigheten fører til matmangel som følge av transport-/kommunikasjonsproblemer i regioner som lenge har vært vant til overflod og har lav grad av selvforsyning...

Peak Oil

Alle vet at oljeproduksjonen før eller siden vil nå en topp. Denne toppen kalles ofte «Peak Oil». Det internasjonale energibyrået (IEA) mener at vi har 25 år til dette skjer, men de sier det med stadig større forbehold og ansvarsfraskrivelser. ASPO mener at den totale produksjonen av olje trolig når toppen om 3-5 år. Dersom toppen nås innen 5-10 år, har verden et stort problem, fordi hele transportsektoren i dag står uten realistiske alternativer til olje som kan tas i bruk i løpet av kort tid. Det understreker alvoret i situasjonen.

Den verste energikrisen i menneskehetens historie?

Vi kan stå foran den verste energikrisen i menneskehetens historie, sier den amerikanske oljeeksperten Matthew Simmons. Han har nylig utgitt boka «Twilight in the Desert - The Coming Saudi Oil Shock and the World Economy». Hvis det viser seg at oljereservene i Midt-Østen er mindre enn det som oppgis, eller at oljefelt bryter sammen, er vi ille ute. Vi har ingen plan B for hvordan etterspørselen etter olje skal dekkes i slike tilfeller, sier Simmons.

Store konsekvenser og omstillingsbehov

Uansett hvem som har rett og om dette vil ta 10, 20 eller 30 år, så er det fundamentale problemet at vi er mer eller mindre uforberedt på den nye situasjonen - selv om vi vet at den kommer i vår levetid og at den vil kreve store omstillinger. Folk flest er heller ikke klar over hvilke enorme økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser dette kan komme til å få for etablerte samfunnsstrukturer, bosettingsmønstre, landbruk, matvareforsyning, transportmidler, arbeidsliv, reiseliv og hverdagen for hver enkelt av oss. Det er uansett liten tvil om at den industrialiserte delen av verden vil bli mye hardere rammet enn regioner som har et mer «gammeldags» levesett og er mindre avhengig av olje.

En amerikansk rapport bestilt av USAs energidepartement konkluderer med at omstillingen fra dagens oljeavhengighet kommer til å ta minst 20 år. Hvis oljetoppen inntreffer tidligere, så kommer kostnadene for samfunnet til å bli betydelige - selv om omstillingen påbegynnes i dag. Hvis oljetoppen inntreffer i løpet av noen få år, mener rapportens forfatter at vi vil kunne få en økonomisk verdenskrise av hittil ukjente dimensjoner.

Mange konflikter med energipolitiske undertoner

Mediebildet er ofte dominert av saker som på en eller annen måte har tilknytning til olje og energi. Stabil energiforsyning er blitt et hett tema i EUs organer og i flere medlemsland etter problemene sist vinter, da Russland en kort periode stengte tilførselen av gass på grunn av en priskrangel med Ukraina. Svikten i gasstilførselen førte til at også vesteuropeiske land ble rammet. Norge er den nest største eksportøren av gass til Europa etter Russland, men har ikke mulighet til å erstatte noe særlig av den russiske gassen fordi produksjonen går for fullt allerede.

Krigen i Irak, Irans atomanlegg og en rekke andre konflikter har også sterke energipolitiske undertoner, og det er neppe tilfeldig at den vestlige verden er mer opptatt av å forsvare menneskerettigheter og å få fjernet diktaturer i land med høye oljeforekomster enn i andre deler av verden...

• Energi som våpen
• Norge har ikke gass til overs
• Europas sårbarhet til overflaten
• Olje og gass som russisk maktmiddel
• Rekordhøye priser på gass i Storbritannia
• Oljeutvinning i Barentshavet og områdene utenfor Lofoten
• Venezuelas statsoljeselskap overtar Statoils eierandel i den oljerike Maracaibosjøen
• Venezuela frykter at USA vil invadere landet for å ta kontroll over de enorme oljeressursene
• Usikre gassleveranser fra Russland setter fart i diskusjonen om å bygge ut mer atomkraft i Europa

Mulige konsekvenser

Hvis vi ikke lykkes med omleggingen fra olje til alternativ energi i tide, så kan det bl.a. føre til:

• Redusert global matvareproduksjon (som følge av for lite olje og gass til å produsere kunstgjødsel m.m.)
• Behov for økt grad av selvforsyning og mer lokal produksjon av matvarer og andre produkter
• Mindre import og transport av matvarer og andre produkter fra øvrige deler av verden
• Redusert bruk av kjøttprodukter og økt bruk av vegetarmat:
  Kjøttindustrien legger visstnok beslag på opp mot 1/3 av all olje- og elektrisitetsbruk på verdensbasis, og 40 % av norskprodusert korn brukes som fôr istedenfor menneskemat. Hvis det skulle oppstå energikrise og matmangel, vil økt bruk av kornprodukter, grønnsaker og frukt som menneskemat - istedenfor å la denne maten «prosesseres» via dyr - både øke den totale matmengden i vesentlig grad og samtidig bidra til redusert energiforbruk.
• Vesentlig høyere priser og avgifter på gass, bensin, diesel og andre oljebaserte produkter
• Redusert privatbilisme, rasjonering av drivstoff til privat forbruk og forbud mot «luksusforbruk»
• Økt satsing på kollektiv transport som ikke bruker fossilt drivstoff (tog, trikker, t-bane osv.)
• Høyere priser og avgifter på kjøp og bruk av private kjøretøyer og maskiner som bruker fossilt drivstoff
• Slutt på billige flyreiser (og en dramatisk generell reduksjon i flytrafikken - både i jobb- og fritidssammenheng)
• Mangel på produkter som produseres av olje (over 500.000 ulike produkter, blant annet en rekke medisiner)
• Bortfall av arbeidsplasser som pr. i dag er knyttet til oljeutvinning og produksjon av oljebaserte produkter
• Konkurser og arbeidsløshet i bedrifter som indirekte blir rammet av høyere oljepriser og redusert tilgang på olje
• Stort behov for ombygging og/eller utskifting av kjøretøyer og maskiner som bruker fossilt drivstoff
• Problemer med drivstoffmangel for de virksomhetene som skal utvikle ny teknologi og omarbeide gamle løsninger
• Økt behov for kortsiktig(?) bruk av andre ikke-fornybare og forurensende energikilder som kull og atomkraft
• Sikkerhetspolitiske utfordringer - kanskje spesielt for et lite land som er så rikt på olje, gass og vannkraft som Norge
• Behov for endringer i bosettingsmønster, arbeidsliv, fritidsaktiviteter og livsstil:
  Det blir viktig å ha kort vei til jobb, butikker og helse-/velferdstilbud (helst innen gangavstand eller tilgjengelig via kollektiv transport). Det kan for øvrig være lurt å ha kort vei til hytta, og store fritidsbåter og biler med høyt drivstoff-forbruk vil neppe bli tillatt brukt i en situasjon med knapphet på olje...

Historien har heldigvis vist at menneskehetens kreativitet og problemløsningsevne ofte øker i krisetider. Forhåpentligvis vil det også skje i forbindelse med overgangen fra olje til mer varige energiformer. Redusert tilgang på olje vil faktisk på sikt kunne føre til en verden og en livsstil som mange vil oppleve som bedre enn den vi har nå.

En del forskere og eksperter mener at oljemangelen blant annet vil kunne føre til:

• Økt fokus på fornybare ressurser og ny teknologi
• Mindre forurensning og reduserte utslipp av klimagasser
• Større fokus på energiøkonomisering og alternative energikilder
• Økt behov for arbeidskraft til produksjon av solcellepaneler, vindmøller o.l.
• Flere arbeidsplasser i nærheten av der folk bor, økt bruk av hjemmekontor o.l.
• Færre «sovende» drabantbyer og mer «levende» og selvforsynte lokalsamfunn/bydeler

Sluttkommentar

Skremselspropaganda og dommedagsprofetier vil sikkert mange mene... La oss håpe det :-) Jeg er på ingen måte noen ekspert på dette området, men tror det er viktig med økt bevisstgjøring og økt engasjement blant folk flest rundt disse problemstillingene. At oljen en gang vil ta slutt er det ingen tvil om. Spørsmålet - som ingen i dag kan gi et klart svar på - er når det vil skje og om vi vil være forberedt og kan unngå en krise når tilgangen ikke lenger dekker behovet.

Det er både tankevekkende og skremmende at de som hevder at vi kan være på vei inn i en verdensomspennende krisesituasjon etter alt å dømme baserer sine standpunkter på tilgjengelige fakta, mens optimistene som mener at Peak Oil er overdramatisert ser ut til å basere sine standpunkter på antakelser og håp...

Erfaringsmessig har det vist seg at dette gamle visdomsordet ofte stemmer:

«Enhver sannhet passerer gjennom tre stadier før den erkjennes:
Først latterliggjøres den, så motarbeides den og så anses den som selvsagt.»
(Arthur Schopenhauer, filosof, 1788-1860)

The Corporation

For en tid tilbake sendte NRK den interessante dokumentarserien «The Corporation». Serien er et tankevekkende bidrag til en viktig debatt om næringslivets rolle i samfunnet. For 150 år siden var et aksjeselskap en ganske ubetydelig institusjon. I dag påvirker de verdensomspennende multinasjonale selskapene livene våre mer enn de fleste av oss er klar over. Hva innebærer det at så mye makt gis til en institusjon som i seg selv er amoralsk med ett overordnet mål - å tjene mest mulig penger for aksjeeierne? Mange av selskapene som omtales i dokumentaren har vært involvert i å kaste demokratier over bord hvis det har øket mulighetene for større profitt. «The Corporation» er belønnet med flere priser - bl.a. publikumsprisen for dokumentarfilm på Sundance Film Festival.